Voksne aper, nå
Arctic Monkeys har fått mer hår på både hode og brystkassa. Men jentene hyler fortsatt...
Konsert
Øyafestivalen
Arctic Monkeys
En skulle tro det var 1964 og The Beatles som var i byen, men året er og blir 2009. Og bandet er tydeligvis Arctic Monkeys.
Så langt har nemlig ingen andre band på Øyafestivalen generert hyl og skrik fra tenåringsjentene (og gutta, for den del) som de britiske apene fra Sheffield. Og la oss være ærlige: Det kan da umulig være utseendet til de nylig kraftbehårede karene som sørger for dette?
Nei, da setter vi heller våre penger på at det er låter som «Brianstorm», «Flourescent Adolescent» og rykende ferske «The Crying Lightning» som får kidsa til å gå av skaftet.
Arctic Monkeys anno 2009 er et særdeles spennende band. Det er fortsatt gitarrock i beste britiske tradisjon, ja vel. Men i stedet for å hvile for tungt på sitt mer kommersielle og poporienterte tidlige materiale, har gutta videreutviklet formelen med mørkere, hardere og mer mollstemte lydbilder.
Som alltid spytter Alex Turner ut sine vittige og skarpe tekster med giftig tunge, og fortsetter der storheter som Ray Davies og ikke minst Paul Weller slapp en gang for lenge, lenge siden.
Når de i tillegg sniker inn en cover av Nick Caves flotte «Red Right Hand» er det umulig å ikke ta poenget Turner og hans menn vil hamre inn i hodene våre. Arctic Monkeys er blitt voksne nå.
Og om det er på denne måten de skal gjøre det er det helt OK for oss!