Voksent, ambisiøst og litt corny
Undergrunnsfavorittene fra Minnesota fortsetter å holde det originalt.
Atmosphere
When Life Gives You Lemons, You Paint That Shit Gold
(Rhyme Sayers)
Hiphopskiver fra Minneapolis er ikke hverdagskost, men rapperen Slug og hans produsentpartner Ant har kontinuerlig gitt ut musikk som Atmosphere i over ti år. Selv om duoen ikke liker å kalle seg undergrunn (de har solgt over en million plater) er mesteparten av deres kjernefans antakelig mest interessert i at de ikke skal ende opp på prime time TV, og for noen år siden så det stygt ut da deres lekre «Trying To Find A Balance»-singel holdt på å bli en såkalt crossoverhit.
Ærlig og originalt
Skal «When Life Gives You Lemons, You Paint That Shit Gold», oppfølgeren til «You Can't Imagine How Much Fun We're Having» (lange titler gjelder) dra Atmosphere til overflaten? Neppe, selv om deres låter er inkluderende og brede nok. All rap er naturligvis ikke likt, men Slugs tekster er som oftest annerledes og mer ærlige enn hva de fleste av hans kolleger byr på. Noen eksempler? «In Her Music Box» tar for seg et ungt barn som må søke tilflukt i sin dårlige fars drøye rapmusikk i bilbaksetet. På «The Skinny» innrømmer han at han smaker penisen til en annen mann når han kysser dama. Singelen «Shoulda Known» drøfter dårlige avgjørelser når det kommer til barneoppdragelse. Kanskje ikke drøy kost, men altså mer analyserende, tenkende og med ulike temaer enn i mye annen hiphop.
Reflektert frontfigur
Hvis Slugs bidrag dermed kan kalles «fresh», er musikken dessverre ikke like nyskapende. Ant treffer spikeren korrekt noen ganger, men for ofte høres produksjonen ut som den kunne tilhørt en norsk rapskive anno midten av 90-tallet. Altså litt mindre spennende i 2008. Slug kan også gjerne freshe opp rapstilen en gang iblant. Hans levering kan til tider bli for enkel, ikke for langt unna Atmospheres første låter. Samtidig som mangel på utvikling trekker litt ned, blir den diskret sangflørtingen han stadig tyr til nesten mer irriterende enn sjarmerende. Hvis musikken begynner å gå ut på dato, og vokalen trenger oppgradering, kan det blir skummelt. Heldigvis gjør duoens reflekterte, voksne tekstvalg at deres nye album blir godhjertet underholdning. (Tenk litt på den lange tittelen, du.)