Ville du kjøpt plate av denne mannen?

En eller annen har tatt seg bryet med å finne de mest vanvittige og fryktelige platecoveren laget noen gang, for deretter å sette de opp på en oversiktelig Topp 20-liste. I disse dager sirkulerer en e-post med listen verden rundt. Til store glede for oss alle.

Se bildene i bunnen av denne artikkelen.

I den kuriøse platesamlingen finner vi mye country, men mest gospel og kristne visegrupper eller sangere fra 1970- og 1980-tallet. De to tiårene er ikke kjent for sin smakfullhet, noe som skinner igjennom på de amatørmessige salgsplakatene som jo platecovere skal være. Ingen av artistene er kjente navn i dag, og det er muligens ikke så rart.

Blant coverene som utmerker seg, vil vi trekke fram Geraldine and Ricky med den underlige tittelen «Trees talk too». Tittelen spiller nok på det faktum at Ricky er en tredukke.

Videre gjør Devastatin' Dave et uslettelig inntrykk med platen «Zip Zap Rap», hvor ordet zap er strategisk plassert like foran gylfen i hip-hop artistens svarte skinnbukse.

Upassende berøringer
Ellers ser John Bult ut som om han har tenkt å utnytte den deprimerte 16-års jubilanten på coveret til hans plate «Julie's Sixteenth Birthday».

Og en virkelig klassiker aner vi i den kristne kvartetten The Ministers Quartet, som egentlig har et helt streit bilde på coveret. Det er vel tittelen «Let me touch him» som får øyenbrynet til å heve seg, samtidig som man sier hmmmm.....

Millie Jackson satset muligens på å selge plater ved bruk av sex-appeal og synlig kløft sentralt plassert og forstørret i glasskulen. Om det syntes på salgstallene, vites ikke.

Latino-lover Tino skal etter sigende være en forhatt artist i sin egen hjemby. «Por Primera Vez» betyr for første gang, men det ble nok første og siste gang Tino ga ut en plate.

Morsomme døde venner
«The handless organist» har ikke fått navnet sitt på platecoveret, men nå vet vi ihvertfall at hun virkelig er et av Guds mirakler.

Man kan ikke annet enn å gapskratte av det høyst ufrivillige komiske coveret med tittelen «All my friends are dead» av Freddie Gage. Sittende foran en gravstøtte ser Gage svært sørgmodig ut, og det var sikkert meningen at det sterke budskapet skulle treffe oss midt i hjerteroten. Men som en kollega sa da han så bildet: «Det kan ikke være mulig!»

Vi tror dessuten Jim Post lyver når han proklamerer «I love my life», mens han ser lettere irritert ut, halvnaken under en dusj. Barten trenger ingen nærmere beskrivelse.

Og sist, men ikke minst; Pooh Man. Da er det min tur til å si: «Det kan ikke være mulig!»