Vill jubel for Nordstoga

Grieghallen, «Pilegrim – et bestillingsverk»
Med: Odd Nordstoga, Ståle Storløkken, Arve Henriksen, Sondre Meisfjord og Nidaros strykekvartett
Tekster: Svein Versto og Ragnar Hovland

På forhånd var vi blitt fortalt at dette var noe helt nytt fra årets Spellemann. Han var blitt bedt om å skrive bestillingsverket til årets Festspillene i Bergen og følte behov for å gå helt nye veier.

Men repertoaret som ble presentert i Grieghallen fredag, var med god forankring i norsk folketone, samtidig som det mot slutten dreide mot balkanske elementer og rytmer.

Da tittellåten «Pilegrim» kom som fremføring nummer to, en blanding mellom ballede og dvelende folketone, var det så vakkert at undertegnede bare måtte lukke øynene og lytte. Og da Nordstoga tok frem banjoen og lekte seg gjennom friskusen «Gje meg det eg ber om», begynte det å koke hos publikum. En skikkelig sjarmøretappe var også den lekne «Lerke under senga». Mellom disse kom det flere nydelige toner, godt hjulpet av tryllekunstner Ståle Storløkken på synthesizer og tangentinstrument og Arve Henriksen på trompet. Sistnevnte spilte stundom så mykt og klart på trompet at det løftet seg ut av den typiske trompetsounden og bare var vakker, ren lyd.

Personlig hadde jeg også stor sans for det som skjedde mot slutten. Da hadde Nordstoga tatt pilegrimen med sydover og østover hørtes det som. Her var det bylarm og eksotiske rytmer sammen i en heidundranes låt som jeg dessverre ikke fikk med meg navnet på. Før Nordstoga tok oss med til «Kaspihavet, der igjennom, bortenfor og nedenfor, der i Russland et sted», som han forklarte det (beklager, Nordstoga, at jeg ikke tør prøve meg på Vinje-målet her). Til et blodrødt scenebilde med trekkspill og strykere var det nesten som vi kunne skimte russisk tsartid i mektig storhet i horisonten en sted.

Da Nordstoga ble bedt om å skrive årets bestillingsverk, fant han fort ut at han ville samle det i en reise- og erkjennelsestematikk. Han har fått tekster fra sin tidligere historielærer Svein Versto, samt vestlandsforfatteren Ragnar Hovland. Men i forkant har han erklært at «Pilegrim» ikke dreier seg om en religiøs, men en mer menneskelig erkjennelse. Sjarmøren fra Vinje har tidligere i år fått Målprisen for at han bruker dialekten sin i musikken, og det er uten tvil at dette var noe som bidro til å løfte også denne fremføringen til et godt stykke over gjennomsnittet.

Foruten Storløkkens og Henriksens magi, fikk Nordstoga god støtte i Nidaros strykekvartett, fire jenter som ikke er redde for å prøve nye veier i trakteringen av instrumentene. I tillegg deltok Sondre Meisfjord på kontrabass. Både han og Henriksen bidro for øvrig med vakker vokal på noen av låtene.

Hovedpersonen sjøl imponerte med å bytte mellom gitar, banjo, trekkspill og dobrogitar. Elegant, muntert, lekent - og fullt av humoristiske krumspring på scenen når låtmaterialet tillot det. Dette var rosinen i pølsen under årets festspill. En sjarmøretappe full av alvor og lek.