- Vi skal eie 2005
Turboneger er ikke redd for å jekke opp forventningene. - Vi har laget en fest av en plate, sier Happy-Tom.
Bassisten i Norges best sminkede band strutter av selvtillit. Den nye platen er snart ferdig, snart skal Turboneger spille inn i video og i april er platen ute blant fansen.
- Låter som et barslagsmål
Tidenes beste Turboplate, skal vi tro Happy-Tom:
- Jeg gleder meg til å la andre høre det. Det er en veldig kul plate. En fest av en plate, sier han til side2.
Da er det ikke rart at de norske rockerne har høye forhåpninger ved inngangen til 2005.
- Det blir jo vi som eier året, da. Vi har laget vår beste plate hittil. Dette året blir veldig veldig bra, sier han.
Thomas Seltzer, bassisten, låtskriveren og den visjonære i Turboneger, kaller den kommende platen både mørk og glad.
- Platen er gladere og mer negativ på en gang, sier han.
- Den høres ut som et barslagsmål, der veldig store folk slåss med kirurgisk presisjon. Nei, et barslagsmål der folk er veldig gode til å slåss, men som er veldig glade i hverandre innerst inne, sier han.
Hyller kleptomane
Platen er produsert av Steve McDonald. Han har tidligere produsert The Donnas, og er Becks gitarist. Albumet heter foreløpig «Babylon Forever», men kan ende opp med en annen tittel.
- Det er mange gode titler som svirrer for tiden, sier Thomas.
Første singel fra platen blir «High On The Crime».
- Den er en hyllest til butikktyver og kleptomani, slår Seltzer fast.
Rockens Espen Askeladden
Om 2005 blir Turbonegers år gjenstår fortsatt å se. Men sikkert er det at forventningene til den nye platen og påfølgende turné er store, og bandet har aldri hatt så mange fans som i dag. Hvem skulle tro det da bandet så ut til å gå over i historien i 1998?
- Jeg trodde absolutt ikke at vi skulle komme så sterkt tilbake. Og det var vi egentlig lettet over, fordi det var så mye slit på den tiden. Alt var usikkert av helsemessige grunner, og vi var like ved å bli store men det var ett eller annet som holdt igjen. Vi greide det ikke, sier Seltzer.
Men desto større er de noen år senere.
- Vi er likson blitt rockens Espen Askeladden. Det er et eventyr. Men det er en kul story også, for det viser at man kan gjøre akkurat hva man vil. Man kan gi faen i mainstream og kommers, men også i undergrunnsreglene. Har man stort nok hjerte og brenner for det man gjør går det bra, sier den 35 år gamle bassisten.
- Det viser at man ikke er nødt til å drive med kommers-tilnærming eller følge renhetsreglene i undergrunnen - man kan gjøre akkurat det man vil. Friheten vant til slutt, sier han.
Myten vokste
Mens Turboneger var borte var fansen fortsatt tilstede. Fra krasjlandingen i 1998 og frem til comebacket i 2002 hadde myten vokst, og langt flere var nyssgjerrige på Hank von Helvete, Happy-Tom, Euroboy, Pål Pot Pamparius, Rune Rebellion og Chris Summers da de plukket opp tråden igjen.
- Platene våre spredte seg veldig. De solgte jevnt og trutt uten noen annonsering. Men Turboneger var et band som kompiser spilte for hverandre. Vi var liksom rockens største hemmelighet. Vi ble liksom legender, da. Det var jo ikke planen, men når vi først er blitt det skal vi jo ikke klage, påpeker Seltzer.
Rocket huset i LA
I desember spilte Turboneger to konserter i Los Angeles og én i San Fransisco. To kvelder på rad fylte de konsertstedet House of Blues, og var ettertraktet nok til å ta flere konserter.
- Ifølge konsertpromotoren kunne vi spilt fire konserter på rad. Det var fin stemning og masse folk som ikke kom seg inn på konserten. Det var morsomt å selge ut storstua i Los Angeles to ganger, sier han stolt.
Turboneger fikk også anledning til å prøve ut nye sanger på et levende publikum.
- Vi spilte «All my friends are dead», «Wasted again» og «Blow Me (Like The Wind)». Veldig fin respons. Det er sterke låter, som funker live med en gang.
Formelband
Kjente artister og rockere over hele verden er begeistret over Turboneger. Fanklubben Turbojugend har filialer i alle verdens avkroker. Hemmeligheten er en uhemmet appell til alle som liker rock - og små barn.
- Vi er et formelband, akkurat som The Ramones var. Hemmeligheten er at vi er veldig glad i musikk, og vi forstår vel musikk ganske bra. Det vi kan er jo denne rocken, da, sier Seltzer, før han blir poetisk.
- Under all denne tøffe negativiteten ligger det en stor kjærlighet. Det er vakkert, humrer han.
Blant fanskaren er hardbarkede rockere, og ikke fullt så hardbarkede rockere.
- De som liker oss er små barn og folk som liker veldig mye rock. Vi møtte en som har en tre år gammel sønn som ikke får sove om kvelden hvis ikke han får høre Turboneger. Det var hans voggesang. Det er veldig hyggelig det, sier Happy-Tom.
Den nye platen kommer i april, og deretter skal turboguttene ut på veien for å rocke massene.
- Turneene er veldig moro. Vi er jo en ressurssterk gjeng som reiser på tur. Det er alt fra standup til kvasiakademisk diskuss dagen lang. Lineupen vi har nå har vi hatt siden 1997, så det har jo vært noen år siden. Det er en glad gjeng, sier han.
- Er Turboneger mainstream eller undergrunn?
- Vi har kanskje tatt over mainstreamen og undergrunnen litt. Istedenfor å være verdens minste mainstream-band er vi verdens største undergrunnsband. Vi har på en måte skapt vårt eget univers på siden av alt annet. Og det universet tiltrekker seg veldig masse folk. Vi er på en måte vårt eget lille mainstream. Da Henry Rollins spilte i Black Flag sa han: «If you don't like the scene - create your own», sier Thomas Seltzer.