- Vi er fucking mental

(SIDE2): La oss slå det fast med en gang.

Du finner ikke større rockhype i 2008 enn oppstyret rundt låtskriver/vokalist James Allan og hans Glasvegas.

- Helt «mind-bending»
- Det å leve med en sånn hype kan forklares best slik: Akkurat da du tror ting ikke kan gå noe fortere, så gjør de faktisk det. Det er helt «mind-bending», sier han på telefon til Side2 .

Men som rotekte arbeiderklassefolk fra Glasgow klager de ikke. Tvert imot.

- Jeg har ingen spesifikke episoder å trekke frem. Men generelt har både plateinnspillingen og turnélivet vært høydepunkter så langt. Vi var for eksempel i Transylvania (Romania, journ. anm) nå nylig, som var helt utrolig. Og å dra til USA var helt fantastisk.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

- Hvordan oppfører så Glasvegas seg når de er ute på veien?

- Vi er alle «fucking mental» når vi er på turné, mann. Pur galskap. Men det er liksom bare sånn man må gjøre.

- Føler du for å utdype?

- Noen ganger i livet er det best å overlate ting til fantasien. Jeg føler det passer i dette tilfellet, flirer Allan.

LYTT:GLASVEGAS PÅ MYSPACE

Nysgjerrige på Norge
Selv om Glasvegas har spilt mye rundt i verden det siste året, har det foreløpig ikke vært Norges tur. Det har James tenkt å endre på.

- Vi er i Danmark akkurat nå, og jeg er veldig nysgjerrig på Norge og alle landene i Norden. Jeg håper vi skal spille for dere snart. Jeg ville elsket det , mann, sier han på sin brede Glasgow-dialekt.

Og apropos Glasgow-dialekt. Allan har en aldri så liten høne å plukke med de mange skotske bandene som synger med amerikansk uttale.

- Jeg har aldri forstått hvorfor så mange skotske band synger på noe som minner om amerikansk aksent. Hvis du hører på band fra Manchester og Liverpool, så hører man som oftest hvor disse kommer fra.

Forklaringen på fenomenet har han jaggu også klar.

- Det er en selvfølelse-greie, tror jeg. Det er noe unnskyldende over det hele. Jeg er ikke typen som liker unnskyldende ting, og derfor synger jeg på dialekten min. Jeg er komfortabel med det, så hvorfor ikke?

Artikkelen fortsetter under bildet


Drahjelp fra McGee
Man føler mye av den samme selvsikkerheten og positive energien fra Allan som man i sin tid gjorde fra et visst brødrepar fra Manchester. Og en annen ting Glasvegas har til felles med Oasis er at de ble oppdaget av musikkmogulen Alan McGee.

- Han har vært veldig, veldig viktig for oss. Han ringte meg midt på natta for å skryte av hvor bra demoene våre var da jeg var ukjent og arbeidsledig, og de fleste forteller meg at de hørte om oss gjennom Alans MySpace-side. Så hans entusiasme og vesen har vært en katalysator for oss, spesielt i starten. Men han har ikke gjort noe manager-arbeid for oss, det er det min søster som tar seg av. Og jeg tror det er bra for vårt og Alans vennskap at vi ikke har noe formell forretningsforbindelse. Vi er først og fremst venner, og det er det.

- Hva med dere selv? Er det noen band dere får lyst å ringe til for å fortelle dem hvor bra de er?

- For å være helt ærlig med deg, så er jeg ikke typen som beundrer andre band. Jeg respekterer mange, men beundrer ingen. Vi spilte med Echo & The Bunnymen i USA her om dagen, og de synes jeg var jævlig bra, sier James bestemt.

Familiebånd
Som i Oasis er det også familiære bånd mellom enkelte av bandmedlemmene. Vokalist James har nemlig med seg søskenbarnet Rab Allan som gitarist.

- Vi har kranglet og slåss veldig mye allerede før vi begynte å spille i band sammen. Så jeg har vært lei av ham lenge før den tid. Han sitter ved siden av meg her nå, og jeg har faktisk lyst til å dra til ham midt i trynet.

- Men er det ikke positive sider ved detå spille i band med et familiemedlem også?

- Jada, det er det jo. Men jeg nekter å si det nå som han er i samme rom som meg, avslutter James med et Glasgow-lydende flir.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!