Verdt ventetiden

Laleh
Me And Simon
Lost Army/Warner

Iransk-svenske Laleh Pourkarim ble først introdusert for verden som skuespiller i Josef Fares knallkomedie «Jalla! Jalla!». 5 år senere, nærmere bestemt i 2005, slapp hun sin første plate og vant det som kunne vinnes på svenske Grammisgalan.

De siste årene har det dog vært litt stillere rundt den sjarmerende popdama, og «Me And Simon» er hennes første langspiller på tre år. Når vi endelig serveres nytt materiale fra denne kanten, er det med glede vi konstaterer at ventetiden har vært verdt det.

Allerede på det deilige og smektende åpningssporet «Big City Love» minner Laleh oss på hvilken låtskriverkapasitet hun er når hun er i form. Også neste låt, singelen «Simon Says» er en lekker oppvisning i elegant og velprodusert popmusikk.

Og selv om ikke alle de resterende låtene på «Me And Simon» er umiddelbare klassikere, er de som oftest alltid interessante og særegne. Det er nemlig svært vrient å forsøke på båsplassering med godeste Laleh. Hun gjør en gåsehudfremkallende ballade på engelsk med «Roses», synger på morsmålet persisk på en av platas slappere spor «Farda» og går hele Sveriges Håkan Hellstrøm en høy gang (på svensk) på platas beste låt, den episke og inderlige «Snö».

Alt jeg vet er at jeg liker det hun holder på med, og at hun sammen med Anna Ternheim og Lykke Li gjør at det svenske kvinnelandslaget innen popmusikk virker fryktinngytende mye sterkere enn hva vi selv kan skilte med her på berget.

Anbefales!