Ventetida er over
Det er fem år siden Jan Garbarek ga oss noe fra sine overflødighetshorn. Nå kan hundretusener verden rundt glede seg nok en gang.
Jan Garbarek Group
Dresden
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Jan Garbarek er for mange den største norske eksportvaren vi har. I stadig større grad har han gjennom 40 år gitt mennesker i alle verdenshjørner musikk så personlig og så vakker at ord sjølsagt blir vanskelige å finne og bortimot overflødige. Med «Dresden» gir han skjønnhetssøkere akkurat det de måtte ha ønske om og behov for – og litt til.
Dette er på sett og vis Garbareks første liveinnspilling siden deler av debuten «Til Vigdis» – som han fortsatt er gift med – kom ut i 1967. Den 20. oktober 2007 hadde Jan Garbarek Group en av sine mange dager på jobben som blei tatt opp og både Garbarek og produsent Manfred Eicher skjønte raskt at dette var blant de mest vellykka.
Sammen med den tyske tangentmann Rainer Brüninghaus, den brasilianske elbassisten Yuri Daniel og den franske trommeslageren Manu Katché, tar Garbarek oss med på ei reise som forteller oss alt om hvilken unik musikant og formidler han er. Det snakkes ofte i jazzsammenheng om den personlige stemma som er så viktig for budskapet. Når det gjelder Jan Garbarek så er han i besittelse av ei stemme og et uttrykk som er så sterk, så unik, så Jan Garbarek som det er mulig å få det. I årtier nå har han inspirert mennesker kloden rundt, det være seg medmusikanter eller publikum generelt, og det er ingenting som tyder på at han kommer til å slutte med det.
På spørsmål for en del år siden om hvordan musikken hans kom til å låte, svarte Garbarek noe sånt som akkurat som før, men helt forskjellig. Slik er det fortsatt og denne dobbelt cden med mye kjent stoff som Shankars «Paper Nut», «Twelve Moons», Milton Mascimentos «Milagre dos Peixes», «Once I Dreamt a Tree Upside Down» og «Voy Cantando», blir krydra med en hel del nytt stoff som forteller oss at kilden på ingen måte er tom.
Alle får rom og plass her og for meg er det spesielt morsomt å høre Daniel for første gang. Han tok over for Eberhard Weber da han fikk slag og gir bandet et helt annerledes sound med sin elbass.
Likevel er det aller mest Jan Garbarek sjøl som sine sopran- og tenorsaksofoner og si seljefløyte som nok en gang forteller oss hvilken fantastisk musikant og formidler han er.