Velsmurt veteran

Neil Young

Fork In The Road

Warner

Gode gamle Neil har alltid vært opptatt av biler. Og på superveteranens åttende soloalbum dette tiåret får han endelig kombinere hobby og jobb.

Jobb for Neil Young betyr som kjent majestetisk gitarspill, flotte harmonier og mer attitude enn et rom fullt av avviste «X-Factor»-deltakere på spritfylla. Men der han sang om sin misnøye med Bush-administrasjonen på «Living With War» fra 2006, er det altså denne gang motor og miljøspørsmål som opptar 63-åringen.

Hans siste prosjekt er Lincvolt, ombyggingen av en klassisk Lincoln Continental fra 1959 til en miljøvennlig og grønn maskin. «Fork In The Road» er ikke en konseptplate som sådan, men funker så absolutt som en musikalsk forlengelse av Neils nye hjertebarn.

Og passende nok er denne skiva også lyden av en veteranbil med ny motor. Den går kanskje ikke like fort og problemfritt som før, men vi takker vår skaper for hver eneste kjøretur vi får.

Innledningsvis åpner ballet med Neil i fin rockeform på «When Worlds Collide» og «Fuel Line». Så setter han kjerra i fjerdegir med fantastiske «Just Singing A Song». Gitarintroen på denne gjør «Fork In The Road» verdt pengene alene, og når resten av låta er sterk nok til at den kunne gått inn på hvilket som helst av Youngs beste skiver, er det bare å sette seg tilbake og nyte turen.

«Johnny Magic» er også et soleklart høydepunkt med sine anemiske og euforiske kvaliteter, før skivas noe svakere midtparti setter i gang med småmorsomme «Cough Up The Bucks».

Men avslutningsvis redder Neil dagen med den nydelige og mollstemte «Light A Candle», før det rockabillypregede tittelsporet runder av «Fork In The Road» på humørfylt vis.

Fremtiden er kanskje ikke så ille likevel, om vi skal ta Neil Young på ordet. Og etter så mange år som rockens sterkeste urkraft, tør vi da heller ikke annet.