Vekkelsesmøte på speed
Høres heismusikk tatt opp fra et vekkelsesmøte på speed fristende ut? Kjøp Stevie Wonders nye album.
Stevie Wonder
A time to love
Motown Records
Jeg kan ikke fordra bossanova. Og «A time to love» er full av bossagroover. Men jeg har hevet meg over det. Det er musikk det også, på linje med mye annet - som indisk folkemusikk (hersens George Harrison¿).
Men det hjelper dessverre ikke. Det er noe galt med Stevie Wonders første plate på ti år. Omtrent som det er galt at Mariah Carey fremdeles har platekontrakt.
Det er vanskelig å sette fingeren på problemet, det er ikke det at jeg ikke liker r&b, jeg har anmeldt flere til nest høyeste karaktert på terningen. Jeg har også stor respekt for Wonders tidligere arbeider, primært frem til slutten av åttitallet.
Det er bare noe vemmelig halleluja-aktig over «A time to love» som rett og slett ikke lar seg avfeie med «smak og behag». I alle fall den første halvdelen av plata. Albumet kommer seg kraftig fra midten og mot slutten, men likevel ikke nok til at den emmene smaken gir seg.
Det triste er at «A time to love» har mange fellestrekk med Stings lybilde på «Brand New Day», men mens Sting alltid lander med begge bena på bakken begir Wonder seg ut på vokale prestasjoner Whitney Housten bare kan drømme om. Dessverre.