Varulv-rock

My Midnight Creeps
MMC
Dead Moose/Tuba

I leia for sonisk blues har påfallende mange vidt forskjellige artister havnet i med minst én fot i større eller mindre deler av karrieren:

Stooges, Stones, Spacemen 3/Spiritualized, Union Carbide Productions/The Soundtrack Of Our Lives, Rocket From the Crypt, Birthday Party, Cramps, MC5, Primal Scream, Rocky Erickson og hans 13th Floor Elevators – eksemplene er tallrike som rockstjernene i himmelen...

At gitaristene fra henholdsvis Madrugada og Ricochets har en forkjærlighet for dette skitne, upolerte og mørke sidesporet av rock n’ roll kommer neppe som noen overraskelse for de som har hørt på de respektive bandenes plater.

Derfor er det heller ingen stor overraskelse at det blir dette sumpstenkede, primaldrevne og repetitive varulvhylet av et i og for seg nokså konformt og stramt definert rockuttrykk som blir tema når disse to gitaristene får med seg ytterligere noen musikervenner og skrider til øvingslokalet.

My Midnight Creeps krydrer med blåsere og en ballade eller to, og Burås viser at han kan mer enn å kore når han blir satt bak en mikrofon. My Midnight Creeps er med andre ord helt ok, og tidvis riktig bra.

Men at dette skal få meg til å hyle med i ureservert begeistring, det er mer enn jeg kan få meg til, på tross av at visse mer fremtredende elementer i hylekoret for lengst har satt i gang hype(a)larmen.

My Midnight Creeps er en tøff og monoton plate som beveger seg uhyre stilsikkert innenfor nokså tilstivnete musikalske rammer. Den byr på en utmerket sjangerøvelse med mye energi og uflidd pondus, men heller ikke så fryktelig mye mer enn det.

• Slippes mandag 10. oktober