Varme i snøkavet

Det trengs ikke strøm for å få liv i CC Cowboys’ hitkavalkade.

Publisert

CC Cowboys

På Svalbard uten strøm

EMI

Veteranene i CC Cowboys har lenge hatt et livealbum i magen, men har ventet i det lengste med å gi det ut. Den rette stemningen måtte fanges først. For å få det til dro bandet til Svalbard, av alle steder, og holdt to opptredener for et konserthungrig publikum. Resultatet presenteres nå i løpet av 19 spor på «På Svalbard uten strøm».

Tittelen spiller på MTVs velkjente «Unplugged»-konsept. Det vil si at elgitarer og annet strømkrevende fanteri glimrer med sitt fravær. Dette er et konsept som umiddelbart virker mest egnet for bandets seneste utgivelser, men det viser seg imidlertid å fungere utmerket også for det mer gitartunge materialet.

CC Cowboys har i løpet av en lang karriere spyttet ut en rekke klassikere. De aller fleste har fått plass her. Magnus Grønneberg synger som vanlig prikkfritt, mens repertoaret krydres med mandolin, fiolin, fløyte og cello. Det hele lyder ytterst profesjonelt. Likevel er det ikke til å komme unna at denne gjengen er mest spennende når de lever opp til navnet og er kåbbåier. Det er det røffe køntripreget som gjør låter som «Barnehjemmet Johnny Johnny», «Død manns blues» og «Synder i sommersol» så inderlig kule. Dermed blir balladerekken midtveis i albumet noe kjedelig i forhold.

På duetten med Ole Paus får for øvrig sistnevnte artist vist at han har røykt bort det siste han hadde av sangstemme. Bob Dylan fremstår som reneste mestervokalisten i forhold.

Den medfølgende DVD-en fortjener også et par ord. Her får vi en artig dokumentar om bandets tur til Svalbard, som definitivt gir merverdi til utgivelsen.