Variasjon fra India

India.Arie

Testimony: vol.1, Life & Relationships

Motown/Universal

R&B-plater, altså. Lange som VM-kamper uten mål, hundreogørten låter, skjulte bonusspor, gladkristne låter om kjærlighet og personlig vekst og kilometerlange takksigelser i CD-heftet.

Slik er naturligvis India.Aries tredjealbum også, likevel er det en plate man kan bli riktig glad av – og glad i.

For det første er det nokså atypisk i formen likevel. Ofte er dette mer pop og innimellom nesten country enn rendyrket R&B. Og låtene er så optimistiske og fulle av generell livsvisdom at man nesten ikke kan motstå dem, med mindre man har bestemt seg for å møte hele greia med vrang vilje.

Tematisk er det mye hjerte-smerte det går i, men dette er mer en plate om tilgivelse, hvordan-kan-jeg-reise-meg og hva-kan-jeg-lære-av-dette enn en å-så-vondt-det-gjør-aktig affære.

India.Arie viser seg som en tydelig stemme i landskapet mellom Lauryn Hill, Alicia Keys, Angie Stone og Erykah Badu, samtidig som hun stemmemessig kanskje mest av alt etter hvert minner om sin talentfulle britiske kollega, Sade. Rent bortsett fra at hun drar mye mer på volummessig, selvfølgelig.

Akon dukker opp på fine «I Am Not My Hair», og Bonnie Raitt (av alle – jeg sa det var klare countryelementer på denne plata, og det finnes klarere elementer enn dette) stikker innom på «I Choose», ellers er det dårlig med kjente gjesteartister her.

Det er kanskje fordi det er India.Aries plate, da. Og det har blitt en fin en.