Variabel mimrekveld
Kiss-legenden Paul Stanley halter på rockefoten, men har fortsatt teft for ballader.
Paul Stanley
Live To Win
Universal
Det har gått 28 år siden forrige gang Paul Stanley slapp soloplate. Den gang var mottagelsen rimelig bra. Det spørs om det ikke blir litt magrere på den fronten når «Live To Win» er å finne i butikkene.
Paul Stanley med snurpetrut på coveret er muligens nok til å få enhver Kiss-fanatiker til å gå av skaftet. Det er sikkert også mange som legger godviljen til, og klarer å se bort ifra alle klisjeene dette albumet er basert på. Men faktum er at «Live To Win» er særdeles middelmådig. Ikke veldig bra, men heller ikke grusomt dårlig.
De beste låtene er utvilsomt powerballadene. Spesielt «Every Time I See You» og «Loving You Without You» er to klassiske Stanley-ballader fullt på høyde med de roligste Kiss-låtene.
«Second To None» kommer nok også til å fremkalle umiddelbare reaksjoner i tårekanalen hos lyttere som savner Stanleys åttitallsballader.
Så var det rocken da¿Her er det noe uvisst hva Stanley prøver seg på. Det hele høres ut som et uinspirert forsøk på å henge med i tiden. Med unntak av «Bulletproof», klarer ikke hardrocklegenden å løfte låtene opp på et fordøyelig nivå.
Etter en knapp halvtime er det slutt. Da er det ikke annet å gjøre enn å konstatere at resultatet som helhet ikke er tilfredsstillende. Heldigvis finnes det programmeringsknapp på cd-spilleren, slik at vi fortsatt kan kose oss med et knippe knakende gode heavyballader fra en av rockens store profiler. Og uansett er «Live To Win» drastisk bedre enn «Asshole»-makkverket fra kompanjongen Gene Simmons.