Variabel godtepose
Hvorfor skal det alltid være sånn at godteposen også må inneholde ting man ikke liker?
Madonna
Hard Candy
Warner
«Hard Candy» hadde vært et fantastisk album hvis Madonna hadde hatt vett til å la Pharrell Williams og The Neptunes styre spakene hele veien.
Ikke lenger så super
Beklageligvis har hun gitt rom for Tim Mosley aka Timbaland på fem av låtene. Den stutte pluggen har fingret med så mye kjipt i det siste at det føles rart å fremdeles omtale ham som superprodusent.
Radiohiten «4 Minutes» er et unntak under tvil, men jeg mistenker at det er medskribent og duettpartner Justin Timberlakes fortjeneste.
Se imidlertid bort fra spor 2, 5, 9 og 11 og vi begynner å snakke.
Dans
Der Madonna ved forrige korsvei «Confessions on a dancefloor» tok for seg discoæraen, orienterer hun seg mer mot den urbane delen av amerikansk populærmusikk denne gangen, i retning sin blonde konsekvens Gwen Stefani.
Det er likevel fremdeles ytterst dansbart, med Madonnas umiskjennelige sans for melodier i bunn.
Åpningssporet «Candy Shop» rager 50 Cents hit med samme navn, en høy gang.
Radio
Neptunes-nerden Chad Hugo utviser her avhengighetsskapende synthakkorder på nivå med de samme produsentteamet leverte fra seg i Snoops «Drop it like its hot» - etter denne anmelders mening et av populærmusikkens beste riff noensinne.
Og slik fortsetter det. Hitene kommer på rekke og rad, og det er bare å forberede seg på en Madonna-tung radiosommer med fjerdesporet «Heartbeat» som en sannsynlig landplage.
Madonna blir et halvt århundre gammel i år, men er fortsatt imponerende frisk. Det er bare å håpe at hun holder seg unna mr. Mosley neste gang.