Variabel fløtepop

Travis
The Boy With No Name
Columbia

Få band har så mange venner og fiender som skottene i Travis med Fran Healy i spissen. Men ingen kan nekte for at bandet har snekret sammen noen fantastiske poplåter i løpet av karrieren. «Why Does It Always Rain On Me», «Driftwood», «Flowers In The Window» og «Sing» er bare noen av dem.

Les også:Elektrisk møte med Travis

Dermed har Travis har gjort det skrekkelig vanskelig for seg selv, når de nå skal leve opp til forventningene med det nye verket «The Boy With No Name», et album som på typisk vis kommer til å høste både slakt og beundring fra musikkskribentene.

Singelen «Closer» har surret på radioen en stund allerede, og har vitnet om at teften for gode refrenger fortsatt er intakt. Albumet åpner også lovende, med «3 Times And You Lose». Det er ingen tvil hvem vi hører på når Healys såre stemme bryter stillheten. Videre er vakre «Battleships» og «My Eyes» klassiske Travis-låter det definitivt er verdt å kjøpe separat på din utvalgte nettbutikk.

Problemet er nemlig at innimellom perlene befinner det seg en rekke, unnskyld uttrykket, drittkjedelige låter. Spesielt mot slutten blir dette et irriterende problem. Merkelig nok har Travis valgt å avslutte albumet med det skjulte sporet «Sailing Away», som lett kunne ha erstattet en av middelmådighetene underveis.