Var det virkelig så dårlig?
Drama & Creation har kommet med et samlealbum. Det eneste man kan spørre seg om i etterkant - var det virkelig så dårlig?
Drama & Creation 1981-2006
Universal
Det er mange ting ved det å vokse opp som gjør at du kanskje reviderer ditt synspunkt når det gjelder enkelte ting. Nugatti er ikke like godt lenger, og det å blande alle brusene på McDonalds er heller ingen stor opplevelse.
Tidlig på 80-tallet var det for undertegnende kun tre ting som virkelig var greia: Kiss, Drama/Creation/New Drama og Madonna. Den førstnevnte gruppen holder jeg fortsatt høyt som tidenes klisjerockere (med positivt fortegn), den sistnevnte er dronningen av pop. Drama & Creation har jeg ærlig talt ikke hørt på siden den gang.
De tolv albumene som kom i løpet av noen få åttitallsår ble alle innkjøpt og sanger som Daydreamer, High Time, In my Life, Shady Lady, Dynamite, Don't stop me now, Don't give it up og When We're Together ble alle spilt fra en slitt ghettoblaster.
Gjenhøret er ikke godt. Det er litt som å møte han fyren med turkis skjorte, hvitt skinnslips og hvit dress fra konfirmasjonen, eller han som prøvde å etterligne Morten Harket på første skoledag på videregående ved å gå barrføtt i seilersko med skinnreimer rundt ankelen.
Dette er åttitallspop på sitt aller, aller verste. Melodiene er alle programmert på diverse keyboards, det tutes i alle retninger og tekstene mer banale enn rimene du selv laget når du var 18. Likevel er ikke dette et angrep på guttene bak. De var produkter av tiden, og leverte det som man skulle levere da. Hit etter hit ble spydd ut, og populariteten var enorm.
Slikt sett er egentlig et album som dette idiotisk å anmelde med nåtidens øre. Dette begynte ti år før Kurt Cobain luktet tenåringer og heller da trompetene til Europe var det som var kult.
Jeg hadde kjøpt dette albumet, men forvent deg en opplevelse som gir deg den samme følelsen av å se bilder av deg selv fra 80-tallet. Det er ikke pent. For alle andre, de som er fra 12-19 nå så er det bare en ting å si: Dette er ikke noe for dere. I det hele tatt.
PS! Det er en ny sang på dobbelt-CDen: Hello. Den er faktisk ikke så aller verst. En god poplåt. Den gir terningen ett hakk opp fra en.