Valgte den veien, ja...
Madcon vinner dansegulvet, men neppe hjertene.
Madcon
Contraband
Cosmos
En ting er sikkert med Madcon - som katten, så lander de alltid på beina. De har igjen og igjen bevist en utrolig evne til å finnes sin plass i det overbefolkede musikkmarkedet. For den evnen fortjener de en haug med klapp på skuldrene.
Og det skjer trolig også denne gang.
LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2
Men av andre årsaker, så fortjener de også smekk over fingrene. For på sitt fjerde album, gir duoen det utbrukte, men negative begrepet «kommersiell» nytt liv. For det er ikke så ofte man ser større innstilling på å lage låter som klistrer seg til hjernen grunnet repetisjon og heseblesende kulhet og ikke smarthet i tekst eller beats. En skive der produksjonen ser ut til å ha stått i fokus nesten hele tiden, og ikke personligheten.
Tschawe og Yosef var de gjennomfornøyde, morsomme, livlige unike, men nå er sjelen i musikken borte og de to drukner i dansegulvklisjeer.
For på «Contraband» har duoen gått et par steg vekk fra rappen, og valgt seg en mer listevennlig stil. Her skal det tydeligvis danses og radiospilles i sommer. At det i tillegg er en god del beats som minner umiskjennelig om andre låter, gjør ikke inntrykket av forsøket på å skape hjerneklister mindre.
Det hjelper heller ikke nevneverdig at Ne-Yo, Element og Stargate står på lista over bidragsytere.
Det at MGP-pausehiten «Glow» er høydaren, sier ikke bare noe om hvor bra den låta er - men også om hvor tynt - og overlesset - resten er.