Vakre, gale Juliette

Juliette Lewis
Terra Incognito
Roadrunner

Dama som er stygg pen, i så måte at hun «kunne vært barn av søsken», har en trofast fanskare - uavhengig om det er sammen med the Licks eller alene og i prosjekt med Omar Rodriguez Lopez på «Terra Incognita».

Hun er kalt både uredd, rå og sprø som sceneperson og musiker, men helt der er hun ikke denne gang.- ikke så forrykende som man kan - og må - forvente av ei dame som Juliette.

Låter som «Fantasy Bar» har futt og fandenivoldskhet, mens «Noche Sin Fin» er vakker og smågal på samme tid.

På «Uh Huh» er det en helt annen Juliette, både mer fokusert og rendyrket enn på de fleste andre låtene på «Terra Incognita. I snitt holder ikke albumet helt mål, - det er ikke bare jorden som er ute på ukjent farvann.

Stemmen til Lewis er så nydelig gæern at det uansett er herlig å høre på - det er mulig å hoppe over de kjedeligste sporene. Men vi gleder oss uansett mer til å se henne på scenen!