Vakre farger
Den tyske bassisten Eberhard Weber er en av jazzens mest særpregede.
Eberhard Weber
Colours
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Siden 1982 og fram til han blei ramma av slag i 2006, har Eberhard Weber spilt ei svært sentral rolle i Jan Garbarek Group. Med sin karakteristiske electrobass har Weber utvikla en sound i instrumentet sitt som han har vært helt aleine om. Med denne trippel-cd boksen bestående av utgivelsene han ga oss med bandet Colours - «Yellow Fields» fra 1975, «Silent Feet» fra 1977 og «Little Movements» fra 1980 – bekrefter Weber nok en gang hvilken eminent og original musikant han er og ikke minst hvilket heftig band Colours var.
Med i bandet hele tida var pianisten og tangentmannen Rainer Brüninghaus, som seinere også blei med Weber i Jan Garbarek Group, og saksofonisten Charlie Mariano – kun på sopran med dette bandet – som også trakterte de indiske blåseinstrumentene shenai og nagaswaram. På den første innspillinga var vår egen Jon Christensen mer enn hjertelig til stede på trommer, mens engelskmannen John Marshall, med bakgrunn fra den gjenoppstandne og legendariske rockegruppa Soft Machine, overtok på de to siste.
LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2
Weber viste med sine komposisjoner og dette bandet at han var i stand til å lage jazz med et europeisk uttrykk og med et sterkt særpreg. Alle musikantene hadde et solid og mangefasetert grunnlag med røtter i amerikansk jazz, indisk musikk, klassisk musikk, rock og jazz. Alt dette tok Weber med seg og det førte til at Colours fikk et stort publikum over hele Europa.
Denne høyst personlige musikken fra 1975 til 1980 viser seg å være usedvanlig levedyktig også i 2009 – bare en måned før Eberhard Weber fyller 70 år. Weber har vært en original gjennom hele karriera si og med bandet og uttrykket til Colours skapte han kanskje den beste musikken under eget navn noensinne.
PS Denne samlinga er også utstyrt med en forbilledlig tekst i omslagsheftet skrevet av den engelske professoren, Norgesvennen og ECM-kjenneren Michael Tucker. Den er enkelt og greit egna til å bli klokere av. Den har i mine øyne bare én mangel: Hvorfor er ikke Webers slagtilfelle som høyst sannsynlig satte en stopper for hans karriere nevnt?