Vakkert påfyll

Bugge Wesseltoft
Playing
Jazzland Recordings/Universal

Pianisten, elektronikeren, bandlederen, komponisten, plateselskapsdirektøren og ikke minst visjonæren Jens Christian Bugge Wesseltoft er en svært hyggelig kar. Derfor er det ikke så merkelig kanskje at musikken hans framstår slik også.

I løpet av de siste par tiårene har Bugge – som han blir kalt av alle – framstått i en rekke konstellasjoner. I det siste har det vært mer og mer solo-Bugge og med «debuten» aleine, «IM», for et par år siden, fortalte han oss sjølsagt at det ikke var noen tradisjonell solopianist vi fikk møte.

Med «Playing» tar han seg sjøl – og oss – et steg videre. Han er fortsatt mutters aleine, men med sin diskret bruk av elektronikk og sin unike, humoristiske og nesten naive bruk av stemma, så blir dette nok en urspennende, original og framtidsretta tilstandsrapport fra Bugge.

Bugges tilnærmingsmåte er både melodisk og perkusiv. Han bruker flygelet av og til som et perkusjonsinstrument, han bruker ramma, innmaten i flygelet og tangentene – han ser ingen begrensninger på hvordan instrumentet kan brukes. Enkel håndklapping på toppen av dette kan nesten føre til allsang eller allklapp rundt om i spesielt møblerte hjem.

Bugge er i besittelse av et anslag av en annen verden og når låtmaterialet hans er så undervakkert som det er her, så kan dette sjølsagt ikke gå galt. I tillegg til hans eget stoff får vi også høre usedvanlige versjoner av Dave Brubecks klassiker «Take 5» og Jimmy Cliffs «Many Rivers to Cross». Bugge nekter seg ingenting og har heller ingen grunn til det.

De som har behov for påfyll av en dose original musikalsk skjønnhet fra en av de viktigste musikantene innen moderne improvisasjonsmusikk, trenger ikke å lete videre.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!