Vakkert og personlig
Oppfølgeren til debuten Desertion fra 2009 har blitt akkurat så inderlig som vi kunne håpe på.
Michael Aadal Group
Abigail
Losen Records/MusikkLosen
Da Desertion så dagens lys for fire år siden, kom det som en stor, hyggelig overraskelse for de aller fleste av oss. Michael Aadal Group hadde nemlig sin base i Kristiansand og sjøl om svært mye positivt kan sies om Sørlandets hovedstad, så er det dessverre ikke jazzhovedstaden vi snakker om. Det betyr at Aadal ikke har fått den oppmerksomheten han har fortjent – verken før eller etter utgivelsen av Desertion.
Fire år har gått og bandet, som fortsatt består av André Kassen på saksofoner, Audun Ramo på bass, Gunnar Sæter på trommer, Anders Hofstad Sørås på pedal steel-gitar, Ole-Bjørn Talstad på piano samt Aadal på gitar, har tatt ytterligere steg i retning seg sjøl. Alle har sin teoretiske bakgrunn fra universitetet i Agder der de tydeligvis hadde god til å finne sitt eget språk og uttrykk.
Nok en gang har Aadal skrevet all musikken. Han er en lyriker og skjønnhetssøker som henter inspirasjon fra en rekke kilder – det være seg melodiøs jazz, americana, ispedd litt pop og country – hvordan er det mulig å unngå med pedal steel-gitar involvert?
Michael Aadal Group er et usedvanlig homogent og samspilt band. Likevel er det ikke til å unngå å legge spesielt merke til inderligheten i spillet til Aadal og trøkket i saksofonspillet til Kassen. Her har kongeriket fått nok ei ny flott saksofonstemme.
Dette hyggelige møtet blir avslutta med en vokal-versjon av tittellåta der teksten er skrevet og blir sunget av Stein Roger Sordal. Det er like inderlig og vakkert som det meste på Abigail.