Vakkert og kjedelig
A cappella sang kan være veldig morsomt – spesielt i levende live. Jentekvintetten Pitsj har skapt et vakkert sound, men etter å ha hatt dem på besøk i stua noen dager, så makter de å kjede meg i stadig større grad.
Pitsj
Pitsj
Grappa/Musikkoperatørene
Tora Augestad, Anine Kruse, Benedikte Kruse, Ane Carmen Roggen og Ida Roggen har utgjort Pitsj – pitch betyr stemmeleie på fremmedlandsk – siden 1999. De to søskenparene og bergenserinnen har helt tydelig funnet fram til et bokstavelig talt samstemt uttrykk i Real Group-land og at det låter vakkert er det ikke noen tvil om.
Jentene har plukka ut 13 låter fra «Voi Voi», Jan Eggum-låtene «Telefon» og «Ryktet forteller», Dum Dum Boys «Splitter pine», Kari Bremnes «Øyeblikket» og «Gåte ved gåte», Arne Bendiksens «Intet nytt under solen», Lillebjørn Nilsens «Tanta til Beate», Marius Müllers «Den du veit», Ole Paus «Jeg reiser alene» til produsent Anders Edenroths – fra The Real Group – «Et liv for meg». Det er vel ingen overdrivelse å påstå at dette er et bredt repertoar fra et stort spekter fra de siste tiårenes pop-rock og med klare jazzikalske overtoner, makter Pitsj å skape sitt ganske så unike uttrykk.
Likevel greier de altså å kjede meg etter hvert: Det hele låter for enstonig og de greier ikke å utfordre meg – det hele låter enkelt og greit for pent, og tolkningene av rocke-låter som «Splitter pine» og «Den du veit» blir bare feil for meg.
Sangmessig er det altså ikke noe å utsette på det Pitsj serverer oss – dette er både pent og samstemt på alle slags vis. Utover det greier altså ikke jentene å bevege meg i særlig grad. Man skal ikke se bort fra at det er min feil!