Vakkert og inderlig

orvilsk!
orvilsk!
NORCD/Musikkoperatørene

Jazz og lyrikk er ikke en dagligdags foreteelse og jeg er ikke så sikker på om jazzen er et viktig element hos orvilsk! heller, men til stede er den i alle fall. Ernst Orvil (1898-1985) er ikke et svært kjent navn innen norsk lyrikk heller – kanskje spesielt derfor er det veldig hyggelig at de unge musikerne Koksvik Amundsen og Rudjord har tatt på seg oppgava med å løfte han fram.

Ernst Orvils måte å ordlegge seg på har blitt kalt orvilsk. Med det menes underfundig, elegant, mangetydig og paradoksal og Orvil skrev 1100 av sine 1700 dikt etter at han runda 70 år. En av dem som har gjort sitt for å sette Ernst Orvil og hans lyrikk i det lyset den fortjener er Jan Erik Vold og det mer enn antyder hva slags kvaliteter Orvil var i besittelse av.

Her har Koksvik Amundsen og Rudjord, begge med sin formelle bakgrunn fra Musikkhøgskolen i Oslo, tatt for seg 10 av Orvils dikt og begge har skrevet melodier som egner seg ypperlig og som hele tida makter å understreke og forsterke diktene. Rudjord spiller både akustisk piano og diverse andre tangentinstrumenter og vet akkurat når og hvordan han skal fargelegge det vokale. Koksvik Amundsen har ei stemme og personlig formidlingsevne som gjør at diktene får luft slik at vi som mottakere får tid til å dykke ned i hvert enkelt dikt. På tre av spora bidrar også Sigrun Eng med cellospill som gjør det hele enda mer inderlig.

Hva slags sjanger dette er vet jeg ikke, men så er det heller ikke så viktig. Både vise- og jazztradisjonen har garantert vært inspirasjonskilder og de to har makta, sjøl om det kan bli noe enstonig i lengden, å skape en klangverden som Ernst Orvils lyrikk stortrives i.