Vakkert og flinkt

Earl Klugh
HandPicked
Heads Up/Naxos Norway

Earl Klugh har akkurat rukket å runde 60. Til tross for det har han aldri makta å få seg et stort navn har hjemme eller i vår del av Europa. Talentet har det nemlig aldri skorta på – etter at han “måtte” bli gitarist etter at han oppdaga Chet Atkins på tv som 13-åring har det egentlig bare gått en vei i alle fall på hjemmebane. Klugh gjorde sin første plateinnspilling som 15-åring med Yusef Lateef og seinere har han gjort over 30 album under eget navn. I 1973 spilte han på George Bensons legendariske “White Rabbit”-album etterpå blei han også med i Bensons band. Det har verken mangla Grammy-nominasjoner eller popularitet på annet vis - salg i millionklassen bare understreker hvilken status Klugh har spesielt i USA og ikke minst i smoothjazz-verdenen.

Akkurat der vi nok også forklaringa på hvorfor Klugh aldri har blitt noen hit her på berget – jazz som grenser opp mot pop har aldri fått noe fotfeste å snakke om. Det tror jeg heller ikke kommer til å skje etter at “HandPicked” har nådd våre strender sjøl om det låter bra.

Denne gangen møter vi Klugh i utgangpunktet aleine med sin akustiske gitar. Han er i besittelse av en sjelden teknikk og en usedvanlig smaksans. Han er en melodiker av rang og han gir oss en herlig blanding av kjente poplåter som “Alfie”, “Hotel California” og Beatles-låta “If I Fell” og jazzlåter som “Lullabye of Birdland”, “´Round Midnight” og “But Beautiful” samt en del egne komposisjoner. I tillegg gir han oss også tre ganske så overraskende duetter: “Blue Moon” med Bill Frisell, “Hotel California” med det unge ukulele-funnet Jake Shimabukuro og “All I Have to Do Is Dream” med country-stjerna Vince Gill som også synger.

Earl Klugh gir oss ikke mye nytt her, men han gir oss en liten time med vakker og melodisk improvisert musikk fortsatt med ganske stor popfaktor.