Vakkert, men uten full kontroll

Synne Sanden
John Dee
Bylarm

Synne Sanden (22) har en vokal som både er deilig å høre på, og som hun veksler mellom å bruke både ungpikeaktig og på grensen til sjukt. Og stemmen er nettopp et av instrumentene som gjør musikken hennes særpreget.

Under Bylarm leverte hun et knippe låter fra den kommende skiva, som slippes 15. mars. Og som en av årets Urørt-finalister, med en perle av en låt - The King of My Kingdom - er det all grunn til å ha forventninger til Synne. På John Dee fikk hun vist sin allsidige, smått sære, musikk.

Synne lager sanger som passer små, mørke steder som John Dee. (Lyden ødela litt for de mang detaljene, men ikke så mye at man gikk glipp av det viktigste.) Men det vil trolig også fungere finfint i sommernatten, der hun og bandet lager en verden som forfører og omhyller i mystikk. Det spenner fra sart til dramatisk, i løpet av kort tid, med mye lyd, detaljer og inntrykk.

Det kan til tider bli vel voldsomt, på grensen til parodisk. Synne er ung, det samme er musikken hennes. Det blir til tider litt som en hormonell tenåring - man vil, man føler, man planlegger, men det kommer ut som en litt ukontrollert eksplosjon. de låtene hun klarer kontrollere alle delene, som i nevnte The King of My Kingdom, oppnår hun en perfekt balanse mellom det litt sære, popelementene og det dansbare.

Under lørdagens konsert ble det for mye snakk mellom låtene. Informativt, men samtidig gjorde det at låtene ikke fløt sammen - og det kunne de med fordel ha gjort. Det hadde gjort konsertopplevelsen helhetlig.

Når Synnes skive kommer, er det all grunn til å glede - den er trolig velstøpt. Når hun også får litt mer øvelse i å stå på en scene, så lover dette veldig godt for fremtiden.