Vakkert i Oslo

Terje Gewelt
Oslo
Resonant Music/MusikkLosen

(SIDE2): Terje Gewelt har etter hvert bidratt på nærmere 100 cd-innspillinger – sju av dem under eget navn. Sammen med den svenske trommeslageren Anders Kjellberg og den italienske superpianisten Enrico Pieranunzi er det godt mulig Gewelt har begått sitt sin beste skive noensinne.

Etter at Gewelt kom hjem fra studier i USA, blant annet med salige Jaco Pastorius, har han på sitt stille vis vært en meget viktig bidragsyter til norsk jazz både her hjemme og internasjonalt. Gewelt trakterer både elektrisk og akustisk bass, men de seineste åra har det i stadig større grad blitt den store fela som har vært Gewelts foretrukne.

På begynnelsen av 90-tallet fikk Gewelt forespørsel om å spille en konsert i Oslo med Pieranunzi – en musikant som på det tidspunktet var fullstendig ukjent for Gewelt. Det tok ikke lang tid før Gewelt skjønte at han hadde med en storhet å gjøre. Pieranunzi har i løpet av si karriere spilt inn med plater med blant andre Chet Baker, Marc Johnson, Charlie Haden og Kenny Wheeler og det er ikke til å undres over at slike giganter har ønska å omgi seg med Pieranunzi. Vi snakker nemlig om en pianist med et så elegant anslag som vel mulig og klangidealet har han arva i stor grad fra Bill Evans, så da skjønner vi kjapt at spesielt vakrere kan det faktisk ikke bli.

Gewelt har helt siden det første møtet ønska å jobbe med Pieranunzi igjen og i august i fjor møttes de to og Kjellberg, en av nabofolkets aller mest anerkjente trommeslagere, til tre dager i studio i Oslo – som også er navnet på tittellåta. Gewelt har skrevet seks av de 12 låtene, mens Pieranunzi står for tre. De tre siste er en tredelt suite spontant unnfanga av alle tre.

«Oslo» er triomusisering på aller øverste hylle. Dette er usedvanlig vakker og melodiøs musikk framført av tre herrer som ikke trenger å bevise noe som helst og som derfor beviser at de tilhører tetsjiktet i denne verdensdelen.

Etter det jeg har skjønt er det aller første gang de tre møtes og hvis det er tilfelle er «Oslo» et framifrå eksempel på hva musikanter på dette nivået er i stand til å skape ut i fra nesten null. «Oslo» bør få et stort publikum langt utenfor Haralds grenser.