Vakkert i crossoverland
Ut fra jazzlinja i Trondheim har det de siste 25 åra kommet usedvanlig mange talentfulle musikanter. Den 28 år gamle vokalisten Marita Røstad føyer seg elegant inn i rekka og debuten hennes bør få mange ører – i mange sjangre – til å åpne seg.
Marita Røstad
Silent Sunday
Magica Records/Musikkoperatørene
Nå er det vel slik at talentet er utvilsomt når en vordende musikant kommer gjennom det trange nåløyet å bli tatt opp ved jazzlinja i trønder-hovedstaden. Det som skjer de åra de tilbringer der er det som er nesten oppsiktsvekkende: Antallet originale stemmer vi blir presentert for når de er ferdige er enkelt og greit fantastisk.
Marita Røstad, født og oppvokst i musikk- og jazzmetropolen Torpa i Oppland, har allerede funnet fram til sitt eget uttrykk. Det betyr ikke at hun ikke kan eller bør gå videre, men stedet hun er på akkurat nå er et fint sted å være både for henne sjøl og oss som får møte henne for første gang.
Røstad skriver alt materialet sitt sjøl og stortrives i et landskap som henter impulser fra pop, rock, country og jazz – og sikkert også andre sjangre. Hun legger ikke skjul på at artister som Tom Waits, Ane Brun, Joni Mitchell, Kaada og Thomas Dybdahl er store inspirasjonskilder.
Hun er i besittelse av en varm og inderlig stemme og hun har noe å melde både med tekstene sine og måten å uttrykke seg på. Melodiene kler tekstene godt og med et empatisk band bestående av trommeslageren og perkusjonisten Gard Nilsen, trompeteren Stian Omenås, bassisten Audun Skorgen og gitaristen Håvard Stubø – små solopartier er det også plass til og spesielt Omenås imponerer – har Silent Sunday blitt ei aldri så lita perle.
Det er etter hvert svært mange om beinet innen dette landskapet og kvinnelige vokalister er heller ikke mangelvare. Likevel er det slik at talenter som Marita Røstad vil det alltid være plass til og i dette tilfellet snakker vi om et uttrykk som kan ha internasjonalt potensial.