Vakkert fra Portugal

Cristina Branco
Abril
EmArcy/Universal

Av portugisiske sangere kjenner vi her hjemme til Maria João og til nød enkelte fado-sangere, kanskje spesielt Amalia Rodrigues – den største fado-tolkeren av alle.

João har vi vært så heldige å få besøk av en rekke ganger både med egne band og de seineste årene sammen med Bodø-pianisten og komponisten Jan Gunnar Hoff. I april er de tilbake på veien her hjemme i forbindelse med en ny CD, men i mellomtida kan vi glede oss mye, ofte og lenge med Cristina Branco.

I rundt 10 år har Branco hatt en solid posisjon i sitt hjemland. Fra starten var det det dramatiske og sterke nasjonaluttrykket fado som stod på kjøreplanen, men etter hvert har Branco utvida repertoaret med impulser fra en rekke andre stilretninger og kilder.

Denne gangen er det nasjonalskalden, for mange i alle fall, José Afonso – eller bare Zeca blant de som elsker han, som står i sentrum for Brancos musikalske ekskursjon. Det er vel 20 år siden Afonso (1929-1987) gikk bort – og det var 30.000 mennesker som fulgte han til hans siste hvile. Det sier det meste om Afonsos popularitet – for veldig mange var han komponisten og tekstforfatteren som betydde veldig mye for at diktatoren Oliveira Salazar måtte forlate makta i 1974.

Her tolker Branco 16 av Afonsos nydelige og sterke sanger – tekstene er oversatt til engelsk i tekstheftet – og hennes fantastisk vakre og personlige stemme forteller om en enorm innebygd styrke. Tonefølget består av ei kjernegruppe med Mário Delgado på ymse gitarer, Ricardo Dias på piano og elpiano, Alexandre Frazão på trommer og Bernardo Moreira på bass samt flere gjester der spesielt trompeteren João Moreira gjør en flott innsats.

Afonso skrev tidløs musikk og i disse jazz/pop/fado-tolkningene til Cristina Branco kommer de ut til et nytt publikum også langt utenfor Portugals grenser. Cristina Branco forteller oss tydeligere, bedre og vakrere enn noen gang at hun er en vokalist, musikant og formidler av aller ypperste klasse.