Vakkert
Når Elvira Nikolaisen går på scenen, setter seg ved pianoet og fremfører « Carpenter» - da blir det rett og slett vakkert.
(Tromsø/SIDE2:) Musikkvitere og pressen har ventet lenge på plateklare Elvira Nikolaisen, og torsdagens by:Larm-konsert i Tromsø bar bud om en ny norsk suksess.
Nikolaisen åpnet konserten med «Carpenter», som de fleste lot til å kjenne igjen fra P3. Hun fulgte opp med en annen sterk låt fra den kommende platen, «Love I Can't Defend». Nikolaisen sitter selvsikkert bak pianoet og synger om de mer komplekse sidene av livet. Tekstene er voksne, og melodilinjene er vakre og originale.
Riktignok gjemmer hun seg bak pianoet, og vender blikket ned mot tangentene istedenfor mot sine tilskuere. Men dette er jo også musikk som egner seg for lytting, fremfor utagerende stadionrocking.
Elvira Nikolaisen holder seg i det rolige hjørnet når hun skriver musikk, i samme gate som Major Minority og Thom Hell. Til tider kan det bli langdrygt med ballade etter ballade, i hvert fall for oss som er svak for rock'n'roll med litt mer tempo. Men for et musikk-Norge som virker umettelig når det gjelder melankolsk rock, kan Elvira bli en ny Ane Brun. Hun synger nydelig med sin halvhese stemme, og at noen kan skrive en sang som «Carpenter» er rett og slett en gave. Forfriskende var det også da hun dro opp tempoet litt i «The Egypt Song».
Med seg på scenen hadde hun blant andre Knut «Euroboy» Schreiner fra Turboneger, som også har produsert platen hennes. Han viste at han er en allsidig musiker, og trakterte akustisk gitar like elegant som han vridde ut melankolske og mollstemte soloer med sin svarte Gibson Les Paul.
Vi ser frem til platen til Elvira Nikolaisen, som kommer i mars.