Utakknemlig bra
Washington hadde en håpløs oppgave, men løste den forbilledlig.
(SIDE2): Det har aldri vært en enkel oppgave å åpne søndagen på Norwegian Wood, og da norske Washington gikk på scenen klokken 14 var det særdeles glissent i badet, noe også regnet må ta en god del av skylda for.
Men man får håpe at de rundt 200 til 300 som dukket opp etter hvert gjør tromsøværingene såpass ære at de i hvert fall vurderer å kjøpe deres siste album, «Astral Sky», for på den er det mye gull.
Det handler gjerne om vokalist Rune Simonsen når Washington omtales, og det skjønner man godt, for den stemmen er noe av det ypperste som opererer den norske poprockscenen om dagen.
Han er en slags blanding av en lystig Paal Flaata og en mørkere Fran Healy. Hvor bandet selv vil hen, viser deres mørkere framtoning på scenen. Melankolien står i høysetet og var i så måte et ganske perfekt apropos til det triste været.
Settet bar preg av en flott dynamikk med godt vurdert variasjon mellom helt nede-låter og spagettirock. Washington fortjener absolutt en høyere plass på programmet til neste år.