Usensurert Antonsen

BERGEN (TV 2 Nettavisen): Ole Edvard Antonsen gikk ut fra Norges Musikkhøgskole med toppkarakter i 1982, og i 1987 fikk han ærespris i den prestisjefylte CIEM-konkurransen i Geneve - som første trompetist på 32 år. I 1989 forlot han sin faste post med Oslo Filharmonikerne og startet en solokarriere som nesten er uten sidestykke i Norge.

Han har turnert i over 40 land og har fått over 50 musikkverk skrevet spesielt til seg. Han regnes som en av Norges mest allsidige musikere, enten han er solist med symfoniorkester, med brassband, deltar i en jam session, eller som utøver i radio og tv eller som plateartist. I norsk korpsmiljø har han en fremskutt og uhyre populær posisjon. Han har også gjort det utrolige å ha kommersiell suksess med popporientert trompetmusikk, samtidig som han er en etablert klassisk artist av internasjonalt format.

- For meg er det ikke noen motsetning mellom dette. Jeg har holdt på med klassisk musikk fra jeg var guttunge, og har vært interessert i pop og rock og alt det der.

Festspillene
Antonsen blir ofte nevnt i samme åndedrag som tidligere festspillmusiker Leiv Ove Andsnes. Likevel har hans tilstedeværelse under Festspillene i Bergen vært relativt beskjeden med engasjementer to ganger. I ÅR har han blitt invitert til to konserter, den første holdt han torsdag på Trollhaugen og den andre fredag med pianist Håvard Gimse i Håkonshallen.

- Festspillene i Bergen er regnet for en av de største i sitt slag i Norge og Skandinavia. I så måte er det veldig hyggelig å bli invitert her nå.

Media
Vi sitter i bibliotekbaren på gamle Hotell Norge i Bergen. Antonsen er en hyggelig fyr fra Hamar som etter en internasjonal karriere vi nesten ikke kan fatte, fortsatt kan snakke hyggelig som vanlige «følk» . Han ble verdenskjent i Norge etter den kommersielle platen «Tour de Force» som utkom i 1991. Denne solgte i utrolige 140.000 eksemplarer. Likevel valgte de å ikke trykke opp flere eksemplarer etter 1995. Og etter den popporienterte «Read My Lips» i 1997 avtok den kommersielle pressedekningen av Antonsen kraftig.

- Grunnen til at det ble stille, var at jeg hadde en slags selvpålagt mediefri. Misforstå meg rett. Jeg synes jeg var utrolig heldig som fikk så mye oppmerksomhet. Men det kom til et punkt hvor personen ble mer viktig enn saken, så jeg ble rett og slett lei mitt eget tryne, sier Antonsen og forteller samtidig at det var mulig for ham å bli litt «glemt» i Norge.

- 80 prosent av det jeg gjør, gjør jeg i utlandet. Og den gangen var det deilig å kunne sette seg på et fly og komme seg vekk kun bli bedømt for det jeg gjorde i dag.

- Samtidig er det kanskje ikke så enkelt å komme igjennom i media med mindre det er Idol eller andre realityserier. Det har forandret seg mye de siste ti-tolv årene. Mens det før var gjesten som var hovedpersonen i et tv-show, er det nå talk show-verten som er stjernen. Alt det andre er bare fyLlmasse for at denne skal få høye seertall og rating.

Nye plater
Nå er dette utallige konserter og klassiske utgivelser siden.

20. juni relanseres «Tour de Force» på Universal med et bonusspor fra en liveopptreden der Antonsen har satt sammen tre låter til et verk.

Antonsen arbeider også med låtmateriale til en ny rytmisk basert plate som han tror vil utkomme høsten 2006. Parallelt skal han gjøre to klassiske innspillinger i løpet av vinteren.

Samtidig arbeider han mye med et prosjekt som heter «Musikalske landskap». Det er et prosjekt i forandring, som han har fremført på duo og med orkester, som intimkonserter og i større konsertsaler.

Følelser
- Her prøver jeg å vise et tverrsnitt av det jeg står for musikalsk. Her samler jeg musikk fra sjangere som rock, pop, barokk og klassisk og binder det sammen verbalt slik at det blir mer som en forestilling.

Et viktig element i prosjektet er følelser. Hvordan musikk kan relateres til spesielle hendelser og få initiere forskjellige sinnsstemninger som folk kan kjenne seg igjen i.

- Jeg mener man må myke opp det som er det vanlige konsertkonseptet innenfor klassisk musikk. Jeg vil ta det litt vekk fra «åndssnobberiet» eller intellektualiseringen av ting. For dette hindrer at nytt publikum kommer til konsertene. Det må ikke være så stivt at folk ikke tør å klappe fordi de er redde for å gjøre det på de feile stedene. Sånn som innenfor jazzen og operaene har dette vært lov lenge.

Foreldrerollen
En av hendelsene som åpnet nye følelser hos Antonsen var å få to sønner som nå er henholdsvis 4 1/2 år og syv måneder gamle. Det har avstedkommet tre låter til sammen.

- For meg har det å få familie og barn gitt en fin trygghet.

- Men får du tid til familien?

- Jeg har lært meg å ta fri. Og jeg har blitt flinkere å ta meg fri når andre har fri, sånn som om sommeren da det egentlig er høysesong for konserter.

Konserter
Likevel rekker han over mer i sommer enn de fleste av oss. Bare i Norge skal han spille blant annet i Holmenkollen i forbindelse med korpsfestivalen rundt St. Hans. Han skal til Vestfold-festspillene med en vakker soloppgangkonsert som starter klokken fire om morgenen. Og han skal dessuten til Sandefjord, Bergen, Tønsberg og Langesund for å avholde konserter. Og i tillegg kommer en rekke utenlandsoppdrag

Guttedrøm
Men det som kanskje opptar ham mest denne fredagsettermiddagen i Bergen, er neste guttetur på motorsykkel. Under intervjuet får han to telefoner fra en kompis som skal diskutere årets planer. 31 karer i sin beste alder skal kjøre i Dolomittene i Frankrike.

- Vi passer på å få to turer i året. En til utlandet om våren og en til Vestlandet en «Fjell og fjord classics» om høsten.

Stikkord er kjøreopplevelse, god mat og komfort.

- Vi ligger ikke i telt, for å si det sånn, smiler Antonsen som for tiden kjører en Ducati - «en ferrari på to hjul»..

- Når det har pågått i ti år, kan jeg vel ikke kalle det 40-årskrise eller guttedrøm?

- Nei, når det gjelder guttedrøm så er det fly. Jeg har vært nær ved å ta lappen på fly og helikopter flere ganger. Den største flyopplevelsen var da jeg fikk sitte i baksetet til en F16. Av den hendelsen avstedkom det noen låter, for å si det sånn.

Livsnyter
Det er vel nettopp denne evnen til å nyte livet som gjør at Norges fremste trompetist ikke lar seg be to ganger når han får spørsmål om å dukke frem og tilbake mellom trærne i Bergen sentrum.

Som sagt, så gjort. Og mens vi snakker om Hamar og gjeddefiske på Mjøsa, den nedlagte janitsjarfestivalen, E6-ens ødeleggelse av fugleområdet i Akersvika og hvordan dobbelthaken blir stadig mer fremtredende med alderen, er det bare å konstatere:

Jada. Mannen er kul fremdeles.