Ungt, men gammelt

Victoria Hart
The Lost Gershwin
Specific Jazz/Proper Records/Bonnier Amigo

For et par år siden sang Victoria Hart på en mottakelse under filmfestivalen i Cannes i regi av George Clooney og Brad Pitt. Der var det som vanlig en hel del «viktige» mennesker til stede og vips var Victoria Hart klar for platestudio og the big time.

For to år siden så debuten «Whatever Happened to Romance» dagens lys og Hart sang seg for sikkerhets skyld inn på Billboards jazzliste. Til tross for at Hart altså bare så vidt har passert 20 år, så har hun åpenbart et sterkt og nært forhold til alt som har med kitsch og 40-tallet å gjøre.

Hennes store musikalske helt er Ella Fitzgerald og, som Dame Vera Lynn, så har hun allerede vært på besøk hos britiske styrker utenlands – nærmere bestemt i Afghanistan. Det har med andre ord skjedd mye på få år for Hart og med «The Lost Gershwin» vil garantert et stadig større publikum få ørene opp for henne.

Som research til dette albumet med lite kjente eller helt ukjente låter av ikonet George Gershwin (1898-1937), tok Hart og lederen av strykekvartetten Pavao, Kerenza Peacock, turen til Library of Congress i Washington D.C. for å leite i originalkildene.

De kom opp med 12 låter som de færreste har hørt tidligere. Hart er utstyrt med et svært tidsriktig uttrykk, strykerne i Pavao passer også musikken og tidsånden perfekt og dessuten blir låtene krydra med mannlige gjestevokalister og instrumentalister som for eksempel den framifrå bassisten Dave Green.

Dette er på alle vis veldig bra gjort, men for meg blir det likevel ganske kuriøst. Jeg greier enkelt og greit ikke å skape den store entusiasmen for et uttrykk som bare har med fortida å gjøre – sjøl om mange nok vil si at dette er tidløs musikk.