Ulykkelige Maria Mena

Maria Mena

Apparently Unaffected

Sony BMG

Det høres i alle fall slik ut. «Apparently Unaffected» går, som så mye annet på denne tiden av året, i moll. Den er skrevet i melankoliens tegn - og da er det to ting som gjelder:

Det ene er melodi og komposisjon. Her klarer Mena seg ganske godt. Albumet er variert i den grad det er mulig når mye skal være trist samtidig.

Flere av låtene evner å fange oppmerksomhet, men helt «der oppe» er det ikke. Spesielt liker jeg åpningslåta «Internal Dialogue», «This Bottle of Mine» og «He's Hunting Me». På den sistnevnte får Mena vist hvor flink hun faktisk er til å synge. Stemmen slanger seg fra dype daler til høye tinder, tilsynelatende uten anstrengelse.

Store deler av «Apparently Unaffected» vitner om solid håndverk, men noe kreativt mesterverk er det ikke, og en del av låtene forsvinner ut i ingenmannsland.

Det andre er stemning. Her klarer Mena seg mindre bra. Selv om stemningen er mørk stort sett hele veien, er ikke plata enhetlig, og jeg kommer neppe til å velge «Apparently Unaffected» en kveld hvor jeg skal kose meg med en bedre bok.

Av og til sniker det seg inn poplåter som «Boytoy Baby» hvor unge Mena blant annet synger «...dude, if you bore me, I'll send you back to your wife». Det er noe Madonna kunne sunget, ikke tenåringen Maria Mena.

Selv om enkeltlåtene ofte er godt komponert er ikke albumet bygget like godt, og lytteren blir slengt litt hit og dit.

Alt i alt er «Apparently Unaffected» er ganske god plate, men som burde vært enda litt bedre.