Ulven er løs

Mastodon takler forventningspresset på forbløffende vis, og leverer nok et suverent album.

Publisert

Mastodon
Blood Mountain
Label: Relapse/Warner

«Blood Mountain» er utvilsomt en av årets mest etterlengtede metallutgivelser. Atlanta-bandet hadde allerede to oppsiktsvekkende album i «Remission» og «Leviathan» under beltet før trekløveren var fullstendig. Det er derfor en glede å konstatere at Mastodon nok en gang skyter blink.

«Blood Mountain» er rask, tung, kaotisk og komplisert. Med andre ord en plate der lytteren får lite gratis. Det kreves en solid porsjon tålmodighet til å sette seg godt inn i det som foregår både i forgrunnen og, ikke minst, i bakgrunnen. Hodetelefoner anbefales for en spesielt intens opplevelse.

Albumet åpner med bånn gass og aggressiv vokal i «The Wolf Is Loose». Men det går ikke mange sekundene før melodiene kommer snikende. På «Capillarian Crest» tar kvartetten den helt ut og presterer en nesten overveldende kombinasjon av lynhurtige riff og kompliserte trommer. «Bladecatcher» er et sammenhengende instrumentalt rifforama, mens den absurde avslutningen «Pendulous Skin» vitner om et band på syre, der det etter et kvarters stillhet leses opp en merkelig fanbrev.

Det merkes godt at Isis-produsent Matt Bayless også denne gang har hatt en finger med i spillet. Hans ekspertise sørger for et helt særegent lydbile som løfter albumet enda noen hakk.

«Blood Mountain» har blitt en sjangermessig karusell, med stadige innslag av intelligent prog basert på bunnsolid musikalsk håndverk. Ikke akkurat mainstream, men det har vel heller aldri vært meningen fra denne kanten.