Ukronet New York-konge

Nas
Life is Good
(Def Jam/Universal)

(SIDE2): Egentlig burde Nas dele tronen i verdens hip-hop-Mecca med Jay-Z. De startet nogenlunde samtidig, og har begge holdt koken med stødig, relevant rap siden de debuterte, henholdsvis i 1994 og 1996. Vår albumaktuelle Queens-kompis har dog ikke klart å krysse over til mainstream-verden á la Brooklyn-prinsen, til tross for at han definitivt har forsøkt, med Lauryn Hill-duetten «If I Ruled The World» som et popmessig høydepunkt. I etterkant har Nas holdt seg i undergrunnen (Rockefeller i Oslo vs. Jay-Z’ stappfulle Telenor Arena). Men god musikk blir det lell, og «Life Is Good» er 38-åringens beste på lenge.

At rapperens ferdigheter fortsatt ligger på øverste hylle er tydelig fra første sekund, via gåsehud-åpningen «No Introduction», hvor han forteller at jetset-livet tar på. Nuvel, han overdriver nok, men formulerer det lekkert: «Bicentennial n*gga, flat screens and condomin / Brazilian women on Xannies they pulling off panties / I'm pushing forty, she only twenty-one / don't applaud me, I'm exhausted G.» Hah! Hans gode øre for beats er heller ikke svekket, jamfør superproduksjonen fra J.U.S.T.I.C.E. League. De episke musikernes favoritt Rick Ross dukker opp på «Accident Murderes», forrykende produsert av Kanye Wests mentor No I.D., og ringreven fra New York klarer seg lett med hele verdens mest gangsta-teddybjørn. (Ikke ta det for gitt, Ricky blir stadig bedre.) Godlåtene fortsetter med «A Queens Story», drøyt ærlige og nesten rørende «Daughters», retrosvisken «Locomotive» sender tanker til klassikeren «NY State of Mind», mens Nas’ drøye flow redder anmasende «The Don». Dessverre faller mjukere forsøkene med soul/R&B-stjerner som Anthony Hamilton, Amy Winehouse og Victoria Monet et stykke under høydepunktene, og den stagnerte Alicia Keys-ektemannen Swizz Beatz skaper ingen «Empire State of Mind»-sommeranthem-magi på «Summer on Smash». Hvis Nas hadde fjernet 5-6 låter hadde han dog sittet igjen med en nyklassisk skive.