Ukronet California-konge

Kokane
Gimme All Mine
Bud E Boy Records

Det kommer litt an på hvordan du teller, men dette er antakelig Kokanes åttende soloalbum. En ting som er sikkert er at den sertifiserte ringreven er noe av det mest originale og gjennomførte man får fra California i sjangeren hip-hop. Eller er dette en slags alternativ, funky soulmusikk? 41-åringen rapper, men synger som om var gangsta-medlemmet i Parliament-Funkadelic.

Mannen med narkonavnet (Mr. Kane i sensurert form) åpner festen med en pekefinger til sine vestkystskolleger som horer seg til i håp om berømmelse og radiorotasjon, uten å oppnå sine drømmer. Med den passende tittelen «Twilight», ber han folk slutte å mase om at Dr. Dre skal «redde» California med sitt stadig utsatte comebackalbum. «Dr. Dre ain't worried about «Detox» / he sell headphones, getting big guap.» Ikke mange artister tør å servere noe slikt, selv om det er en elefant i rommet.

Selv om Kokane viser andre reflekterte sider av seg selv på «Made a Difference» og «Can a Thug Get to Heaven», er det ikke slik at «Gimme All Mine» bugner av forfriskende ideer. Gateveteranen byr på mye man har hørt får, samt usympatiske linjer som «don’t make me go Chris Brown on hoes» via «Baptized in the Funk», mens klisjeen «you loose when you snooze» er refrenget på «Killing Fileds» (morsomt nok stavet feil). Likevel har Kokane en viss voksen elskverdighet over seg som får enkel tullball og selv grov griseprat til å nesten lyde vakkert.

Det kan være det er den klassiske, tidløse produksjonen og sangen som hjelper Pomona-sjarmøren, kombinert med plusspoengene han får for å ikke jåle seg til med desperate, trendy forsøk på å «passe inn» i dagens musikkbransje. Etter 20 år med kontinuerlige albumutgivelser, ender Kokane aldri i «The Twilight Zone», noe som gjør at han bør kunne holde seg relevant – og troverdig – i 20 år nye år. Helt til han er like gammel som sin helt George Clinton.