Uendelig vakkert
Så flott det er med overraskelser. Jeg ante ikke at Elvira Nikolaisen hadde dette materialet i seg. Bedre fødselshjelper enn Mathias Eick finnes knapt heller.
Elvira Nikolaisen – Mathias Eick
I Concentrate on You
Grappa/Musikkoperatørene
Det hevdes i jazzpolitikretser at noen av det farligste man kan gi seg i kast med er å tolke standardlåter – låter som alle har gjort mer eller mindre udødelige versjoner av. Det finnes en rekke pop-rock-artister, fra Rod Stewart og bortover, som har følt seg kallet til å gi oss sine versjoner og det er ingen overdrivelse å si at ikke alt har vært like vellykka.
Elvira Nikolaisen kommer ikke inn i den kategorien. Hun har åpenbart hatt et tett forhold til denne tidløse sangskatten lenge og heldigvis traff hun på en musikant, arrangør og produsent i ultraklassen, Mathis Eick, som kunne forløse kjærlighetsbarnet og gi det en unik start på livet.
Elvira Nikolaisen har fortalt oss gjennom sine tidligere produksjoner med eget materiale at hun er en artist med en stor porsjon integritet, originalitet og evne og vilje til å søke videre. Her har hun tatt ytterligere steg og garantert i ei retning som både vil overraske og glede mange.
Mathias Eick, som blei kåra til verdens mest lovende unge jazzartist i 2007, har arrangert og produsert dette knippet med udødelige låter som Whats New, I Concentrate on You, Dont Smoke in Bed, Time After Time, For All We Know, Ill Be Seeing You, You Can Have Him, Come Rain or Come Shine, Little Girl Blue og Answer Me på et vis som gjør at de nok en gang får nytt liv. Sammen med en del av kremen av unge norske jazzmusikere som Ola Kvernberg på fiolin og diverse annet med strenger på, Gard Nilssen på trommer og perkusjon og Andreas Ulvo på ymse tangentinstrumenter, har Eick, som i tillegg til å spille trompet her også trakterer bass, bakgrunnsvokal, vibrafon og piano, skapt rammer for musikken og Nikolaisen som bare er å legge seg tilbake å nyte. Dette er nemlig så annerledes og vakkert at gåsehuden melder seg og det har ikke noe med at oktober har meldt sin ankomst.
Om Elvira Nikolaisen nå har blitt jazzvokalist? Det vet jeg ikke og det bryr meg også midt i ryggen. Det hun har gjort er å gå inn i et materiale hun tydeligvis elsker og har et sterkt forhold til og makte å sette sitt eget bumerke på det med sitt særegne, lett nasale foredrag og sin inderlige stemme. Det er det bare artister som har noe helt eget å fare med som greier det. Samarbeidet mellom Elvira Nikolaisen og Mathias Eick er både overraskende og strålende – måtte det bare fortsette og ta nye retninger. For en unnfangelse – for en fødsel!