Uendelig vakkert

Joshua Redman
Walking Shadows
Nonesuch/Warner Music

Mange jazzinstrumentalister og vokalister har spilt inn musikk med strykere. Langt i fra alle har lykkes – det har enkelt og greit blitt søtsuppe av det. Etter å ha fulgt Joshua Redmans karriere ganske nøye, var jeg egentlig aldri redd for at det skulle skje med han. Fra dag én av har han vært en musikant med stor grad av integritet og personlighet og på “Walking Shadows” bare understreker han det ytterligere.

I 1998 samarbeida den nå 44 år gamle Redman med supertrioen Brian Blade (trommer), Larry Grenadier (bass) og ikke minst Brad Mehldau (piano) på det glitrende albumet «Tiimeless Tales (For Changing Times)» der de blant annet tok for seg låter av Joni Mitchell, Prince og Bob Dylan. Her har de kommet sammen igjen og denne gangen er Mehldau også produsent.

På seks av de 12 låtene før vi utmerkede strykearrangement skrevet av enten Mehldau, Patrick Zimmerli eller Dan Coleman og sistnevnte er også dirigent. Ellers møter vi kjernemusikantene i en rekke konstellasjoner – alt fra duo til kvartett avhengig av hva den spesifikke låta spør etter.

Og nok en gang har Redman og Mehldau funnet fram til et bredspektra repertoar: standardlåtene «The Folks Who Live on the Hill», «Lush Life», «Easy Living» og «Stardust», Beatles-klassikeren «Let It Be», John Mayer og Pino Palladinos «Stop This Train», J.S. Bachs «Adagio», rockebandet Blonde Redheads «Doll Is Mine», Wayne Shorters «Infant Eyes» samt en låt av Mehldau og to av Redman. Det har ført til et balladealbum som kommer til å leve lenge – dette er ekte og dypt inderlig.

Både på sopran- og spesielt på tenorsaksofon låter Joshua Redman, som også har sterke forbindelser til Norge og spesielt Eirik Hegdal og Trondheim Jazz Orchestra, som et slags bindeledd mellom tidligere tradisjoner og samtida. Han har en tydelig respekt for det som har skjedd tidligere, men evner samtidig å løfte musikken inn i vår tid. Samspillet mellom Redman, jazzmusikerne og strykerne, alt er spilt inn samtidig, er også på et skyhøyt nivå.

Til sommeren kommer Redman til Norge igjen, Kongsberg denne gangen, men i mellomtida og for all ettertid anbefales «Walking Shadows». Vi snakker balsam for sjela.