Typisk Motörhead
Motörheads nyeste album har blitt akkurat som forventet, med alt det positive og negative det innebærer.
Motörhead
Kiss Of Death
Label: Playground/SPV
Først må det sies at det er imponerende at Motörhead, med evig rockende Lemmy Kilmister i spissen, fortsatt klarer å gi ut oppegående plater. Og det er nettopp det «Kiss Of Death» har blitt; en oppegående plate med enkelte perler, mange brukbare låter og én typisk Motörhead-ballade.
Her er det ingen store overraskelser. Skitten rocknroll med bluespreg står på agendaen, med tekster om død, dop og damer. «Trigger», «Living In The Past» og «Be My Baby» er Motörhead på sitt absolutt beste. Gitarist Philip Campbell og trommis Mikkey Dee spiller buksene av de fleste rockemusikere, mens Lemmy brøler på sedvanlig maner.
Dessverre avtar interessen noe mot slutten, selv om låtene aldri er direkte dårlige. «Kiss Of Death» er på ingen måte et revolusjonerende album, men et bevis på at Lemmy fortsatt holder mål etter tretti år i manesjen.