Tullete Devendra
Mer organisert, like fjasete og vakkert.
Devendra Banhart
What Will We Be
Warner
Mye musikk kan gjøre glad. Noen fordi det er en morsom tekst, andre fordi det har en gøyal melodilinje - mens andre igjen har det lette lystige over seg, som uansett innhold ellers, får frem den gode følelsen inni hvem enn som måtte lytte.
USA-fødte og Venezuela-oppvokste Devendra Banhart lager slik musikk, seks later og sju år etter debuten. Ikke for at innholdet er så innmari dypt, det går stort sett i jenter og mindre alvorlige problemer, men det slentrer deilig avsted. Eget, men ikke selvopptatt, enkelt, men ikke slurvete.
Som «Can't Help But Smiling» og «Goin' Back» - Der de vimser vakkert, men litt tullete og skranglete og pakket inn i en vakker produksjon - inn øregangen, rusler «Chin Chin & Muck Muck» i en annen retning, klubb og røykfyltpreget, mens «16th og Valencia Roxy Music» dumper innom et mer dance-preget uttrykk.
Tidvis nydelig, men uten de små spissene som stikker i og røsker opp publikummet fra det store velbehaget. Veldig trygt, veldig fint - og litt for trygt.