Trygt i laboratoriet
Den andre runden til de ferske bestevennene er overraskelsesfri, ekte hip-hop.
9th Wonder & Buckshot
The Formula
Duck Down
Du har ikke hørt mye hip-hop fra North Carolina, og norgesvennene i Little Brother er nok den amerikanske delstatens største. Produsenten 9th Wonder forlot gruppen etter å nesten ha fått mainstream-oppmerksomhet via musikk for stjerner som Jay-Z, Mary J. Blige og Destinys Child, for så å ta en 180 tilbake i undergrunnen da folk klaget på ensporet produksjon. Like etter allierte 33-åringen seg med enda eldre rapperen Buckshot, frontfiguren fra New York-trioen Black Moon, og slapp hyggelige, søvnige Chemistry i 2005.
Genuin
Buckshot og kolleger av ham med musikalsk peak på 90-tallet, er i dag ikke bortskjemt når det kommer til musikk fra øverste hylle, trolig grunnet en kombinasjon av både dårlige budsjetter og gammeldagse ører. 9th Wonder leverer høyere kvalitet enn majoriteten av såkalte undergrunnsprodusenter. Go All Out (No Doubt), Ready (Brand Nu Day), Man Listen (Cause Ummm) (parentes i låtnavn er stilig) er genuin, oppgradert midschool-hip-hop som mange yngre (ryggsekkrockende) rapfans kan sette pris på, mens eldre, trofaste tilhengere av Buckshot kan risikere å strekke seg så langt som nostalgisk gåsehud. På sitt beste lyder paret nemlig svært koselig.
Ikke pusset opp
Kritikken av 9th er dog ikke helt urettferdig. Hans kontroversielle trommer er ikke pusset opp betraktelig siden fjorårets andre del av hans soloserie Dream Merchant, og bruken av vokalsampel, spesielt de som er som er pitchet opp, begynner å bli et slitt konsept som krever en veldig original vri for å kunne sitte.
Buckshot demonstrerer heller ikke mange nye ideer når det kommer til tekster og rapping, men flere refrenger som ikke burde ha fått grønt lys. Now here we go... hey! Now here we go... hey! Now here we go... hey!, kan trolig fungere som hook for noen freidige artister, men Buck gjør det uten futt. Linjer hvor han hevder at folk lyder redudant og at deres LP-er står for long punishment, blir ironiske.
Gode gjester
Heldigvis drar gjestene opp flere spor, som på småglimrende Whassup With U? med North Carolina-piken Keisha Shontelle, samt muntre Hold It Down med den ikke alltid lystige, men som oftest gode, norgesaktuelle Talib Kweli.
Duoens andre runde i laboratoriet har ikke endt i noen revolusjonere oppfinnelser (a la kruttet), men viser at voksne menn kan lage hyggelig, tradisjonell, gimmickfri østkyst-hip-hop uten å bli kjedelige.
Denne saken ble første gang publisert 06/05 2008.