Trivelig eksistensialisme
20 år etter «Graceland» er Paul Simon ute med en plate som viser at mannen fortsatt kan skrive fine melodier.
Paul Simon
Surprise
Warner
Når en artist som Paul Simon gir ut sitt første album på seks år er det lov å forvente en viss kvalitet. Og det er akkurat det den kortvokste mannen leverer på «Surprise». Bongotrommene fra 90-tallet er lagt på hyllen for godt og stemmen holder overraskende bra, Simons alder tatt i betraktning.
Paul Simon har valgt å servere hovedretten først. Ikke alltid et sjakktrekk, men det sørger i det miste for å fange lytterens oppmerksomhet. «How Can You Live In The Northeast» er nemlig en oppsiktsvekkende bra låt, og albumets definitivt beste.
«We watched the fireworks, til they were fireflies», beskriver Simon, ispedd et lekkert drømmende lydbilde utviklet av medhjelper Brian Eno.
Videre følger en rekke trivelige hverdagsrefleksjoner. Simon er utvilsomt best når han beskriver verden rundt seg på en nostaligisk, men like fullt humoristisk måte. Som på «Once Upon A Time There Was An Ocean» og på «Everything About It Is A Love Song» hvor han beskriver sin egen skrivesperre.
Beklageligvis går enkelte låter over i det moraliserende. Et godt eksempel på dette er «Outrageous» hvor refrenget går «Whos gonna love you when your looks are gone? God will.» Et farlig område å bevege seg inn på for artister som vil beholde troverdigheten intakt.
Etter et småkjedelig mellomparti avsluttes albumet med den vakre og Oscar-nominerte balladen «Father And Daughter». Et verdig punktum på en trivelig voksenplate.