Trist Idol-yndling

Kelly Clarkson
My December
SonyBMG

(SIDE2): Kelly Clarkson, Idol-yndlingen som ble snurt da Kurt Nilsen rappet verdenstronen, tar en Marion Ravn og beveger seg fra fløtepop til en slags rock. Jeg sier en slags, for det virker ikke som om hun helt har klart å bestemme seg for hvilken retning hun ønsker å gå.

Clarkson har selv skrevet tekstene på albumet, hvilket har resultert i mørkere titler som «Judas», «Haunted» og «Sober». Problemet med at hun, eller gitaristen rettere sagt, denne gangen trykker ekstra hardt på fuzzpedalen, er at hun må synge desto kraftigere. Dette fører igjen til en slitsom anstrengt vokal, samtidig som vi får følelsen av å høre på Evanescence uten futt.

Når det er sagt, er nevnte «Judas» fengende nok, og singelen «Never Again» har definitivt sine øyeblikk. Men Clarkson er faktisk på sitt beste når hun roer seg ned og får med seg noen behagelige akustiske gitarer som bakteppe. «Be Still» og avsluttende «Irvine» er gode eksempler på dette.

Clarkson skal ha honnør for at hun faktisk har skrevet mye av albumet selv. Men med et vanvittig arsenal av dyktige musikere tilgjengelig på timen skulle det bare mangle at hun, sammen med sitt låtskriverteam, klarte å hoste opp en håndfull potensielle listetopper. Med navnet hun allerede har opparbeidet seg i USA selger hun nok uansett et latterlig antall eksemplarer.

Er du først ute etter smådyster kjærlighetsrock finnes det atskillig bedre plater å bruke pengene på enn «My December». Bare så det er sagt.