Trippel gatedose

Tommy Tee
3 The Hard Way
Tee Productions/C+C

Mens man venter på Tommy Tees offisielle oppfølger til «Bonds, Beats & Beliefs», produserer hip-hop-guruen for andre artister og slipper sine egne mixtapes og gateplater for den harde kjernen. Her noe så sjeldent som en trippel-EP, med raprepresentanter fra Oslo, Stockholm/Malmø og New York på hver sin del.

Utenom geografi som rød tråd, er det tydelig at dette dreier seg om hardcore hip-hop. Ikke fordi det er brutal musikk, men Tommy Tee byr på mange mørke, massive beats, samtidig som han ikke nøler med å eksperimentere med synth og lydbilder særere enn hva mange er vant til.

En av de mest innadvendte produksjonene har «Holy Shrine» fått, hvor Tee har med New Yorks undergrunnshelt Styles P (Diddys gamle artist) og freestylefavoritten Jojo Pellegrino. Begge rapper som livet står på spill, men låten svever mer enn den sitter. Gatas Parlaments bidrag er også smalt, selv om teksten sannsynligvis er underholdende for dem som har peiling på Oslos graffitiscene. Refrenget på «Tick» med Lazee og A-Lee blir for tamt.

Men det er mange høydepunkter. Singelen «Drabant» med den nye Oslo-rapperen Jesse Jones, svenske Ken Ring og amerikanske Saigon er fengende, morsom og drøy, med gateorientert skryt. «Svart hette, svarte hansker, be dem sette seg på livet mitt er vanskelig / en ting som vi sier er for alltid / knull pol’ti, gjør penger og ta sjanser.» Sjelden kost på norsk, med matchende video.

G.Dep (også tidligere Diddy-artist) og Tash går for gull med stilig korhjelp fra Loudmouf Choir, og alle får plass på pallen. Det hører også ut som Tommy Tee koser seg på «That Ain’t My Style», hvor Timbuktu (på engelsk) og Madcon får vist seg fram på mikrofonen. Gutta er imponerende gode rappere når de får lov. En annen som stjeler vokalshowet er sørlandets Son Of Light, som boltrer seg på to av Tees tøffeste spor, «Two Much» og spesielt «Off That». Ekte, norsk hip-hop som også hoder i utlandet bør kunne sette pris på.

Selv om «3 The Hard Way» oser undergrunn, har det blitt en oppvarmer som skaper heite forventninger til Tommy Tees «ordentlige» skive. Der blir det kanskje plass til et par mykere pusterom.