Triller fortsatt tøft

Bun B
II Trill
(Rap-A-Lot/Asylum/Warner)

De femten minuttene med berømmelse er neppe over for Houstons rapscene, men mange av byens hip-hop-artister som fikk stor oppmerksomhet for et par år siden, har definitivt blitt sugd ned tilbake i den lokale undergrunnen. Ringreven Bun B, som i vinter brått mistet sin UGK-partner Pimp C, er fortsatt en av de største Texas-gutta, som holder det både «true» + «real» (altså «trill»), selv med litt småcorny snubling.

Solo?
Første «Trill», 35-åringens solodebut, hadde mange gjester, og del to har med over 20 rappere. Selvfølgelig i overkant. (På soloalbumet er Bun bare solo tre ganger.) En annen fristelse veteranen har falt for er danse- og radioforsøkene. Not a good look, for å bruke en gateorientert sjargong.

Bløte forsøk
Produsenten Scott Storch, fremdeles best kjent som den smykkerockende eksen til Britney og Lil' Kim, forsøker å gi Bun en klubb-hit med «I Love That», men det lyder mer som en fritidsklubb. I samme kategori kan man putte «Good II Me», hvor bidraget til Mya neppe kommer til å gi hennes karriere oppsvingen hun trolig fantaserer om. Ikke bare er låtens bruk av The SOS Bands 80-tallsklassiker «Just Be Good To Me» utslitt, Buns tekster er også på grensen til teite. («You want sushi? We go to Japan to eat / You want pasta? We fly to Milan / That's how it is in the life of a don / We eat filet mignon in Paris / That's how it is when you rollin with a G». Haha.)

Mest bra
Heldigvis er dette det eneste som er krise. Bun har fortsatt en unik autoritet, og en «swagger» (les: stil) som matcher hans vidunderlige CV. På høydepunktet «Damn I’m Cold» klarer han seg fint siden av den populære, produktive psykopaten Lil Wayne, mens «Swang’On Em» med Hovefestivalen-aktuelle Lupe Fiasco er skapt for Buns opphakkede flow. Selv den første singelen, «That’s Gangsta», som høres mer ut som en Sean Kingston-låt, får Bun til å vokse seg fet.

Godt kjøp
Gjestehøydepunktet «Underground Thang» vekker hans følgesvenn Pimp C opp fra de døde – i eksplosiv toppform – sammen med Chamillionaire (Texas’ versjon av 50 Cent), mens hyllesten til Pimp, «Angel In The Sky», balanserer fint mellom stilig og sentimentalt ærlig. Men Bun B får absolutt lov til å være akkurat som han vil. Selv om «II Trill» mangler nyklassikere som Trill's udødelige «Get Throwed» og «Draped Up», er det likevel en time barsk rapmusikk fra en mann hvis hele katalog er et must. UGK for life.