Traust Audioslaveri

Audioslave
Out Of Exile
Interscope/Universal

Superprodusent Rick Rubin er aktiv for tiden. I løpet av de tre siste ukene har vi anmeldt to sterke Rubin-produserte album, først Weezers «Make Believe», så det ultraflotte System Of A Down-albumet «Mezmerize». Og nå altså Audioslaves andrealbum.

At ikke alle gode ting er tre for Rubins del, er imidlertid dette et skoleeksempel på.

«Out Of Exile» er nemlig med få unntak et dørgende kjedelig album, men det ville det sannsynligvis vært uansett om det var Rubin eller en hvilken som helst annen produsent som sto bak spakene.

For her er låtene gjennomgående så lite dynamiske at det kan ta luven av noen hver.

Selv om Audioslave alltid har vært et nokså konvensjonelt band, befinner de seg med denne plata med ett så midt i gata at det nesten ikke er til å tro at de to drivkreftene i Audioslave har bakgrunn fra det som i en periode var to av nittitallets mer spennende band.

Og selv om Audioslaves nå tre år gamle debutalbum også var en rimelig oppskriftsmessig affære ut fra hva man kunne forvente idet man slo sammen drivkraften fra Soundgarden og Rage Against The Machine, var det likevel i mine ører et rimelig bra album tuftet på blytunge riff og de beste tradisjoner fra så vel Zeppelin som Sabbath.

Her er det meste nummeret mykere, mer tannløst og med dårligere fraspark, i tillegg til den nevnte låtsvakheten.

For faktisk er «Out Of Exile» et album der brorparten av låtene formelig trygler om å bli glemt. Og tro du meg, de skal få det som de vil...