Torturmusikk
Det ryktes at musikken til Christina Aguilera brukes som torturredskap i enkelte land. Kristin Frogners debut er et annet alternativ.
Kristin Frogner
Just Another Girl
Envista/MTG
Muligens inspirert av tidligere Cæsar-kollega Christian Strands «enorme» suksess som popartist prøver nå eks-såpeoperastjernen Kristin Frogner lykken som Lene Marlin-kopi. Det spørs om ikke Malin bør skifte stil etter denne plata.
Maken til sjelløst musikalsk makkverk skal du lete lenge etter. Hvem som har overtalt unge Frogner til å satse på musikken, er uvisst, men vedkommende bør straks ringe Kristin og be om unnskyldning.
Melodier og låter er som snytt ut av nesen på Lene Marlin – det meste skrevet og komponert av Frogner selv, med unntak av to sanger som er skrevet av en annen musikalsk komet: Peter Chrystalief. Ikke hørt om ham? Snodige greier¿
Frogner er ikke så ille å lytte til, men «pling-plong»-synthlydene på «Just Another Girl» er så slitsomme å høre på at den korte tiden som er brukt på å finpusse dette albumet i studio, fullt ut kan forsvares. Lydteknikeren har antagelig talt minutter som Tommy teller armhevninger: Slik det føles. 1¿ 2... 3... 400¿
Det mest positive med Frogners debutplate er at den kun varer i tretti minutter.