Tok aldri av

Chris Cornell er en habil sanger, men har ikke personligheten som skal til for å være headliner mutters alene.

Publisert

(SIDE2:) Den tidligere Soundgarden- og Audioslave-sangeren fikk gleden av å avslutte åpningsdagen til Quartfestivalen mandag. I pøsende regn fikk tålmodige fans høre sanger fra den nye soloplaten hans, med også store hits fra Cornells andre band.

Selvsagt fikk vi James Bond-låten «You Know My Name», Soundgarden-slagerne «Spoonman» og «Black Hole Sun», samt «Doesn't Remind Me».

Cornell er en svært habil rockesanger, og er rockestjerne-aktig nok til å stå på scenen alene. Han er blant de få som går ut på scenen og lar seg hylle som en gud, uten snev av ironisk distanse til det hele. Likevel er han litt for innesluttet fra tid til annen. Han kan trygt henvende seg mer til publikum, istedenfor å se ned på skoene sine.

I tillegg er sangene hans monotone og ensformige. Kun under de største hitsene kom hendene i været, og når Chris har brølt og hylt med sin kraftige røst i halvannen time er man grundig lei.

Dessuten har tiden løpt litt i fra Cornell. Grungeaktige vegger av gitar og grunge-melodilinjer er minst 12 år på overtid. Det er grenser for hvor lenge halvslappe gitarriff og tung bass kan holde oppe interessen til folk, som allerede har stått i regnet i flere timer og ventet.

Noe fikk nok fansen uansett. Selv om det var noe glissent i rekkene ble de par tusen menneskene stående, og fikk med seg ekstranummeret, som til og med kunne by på en god gammeldags trommesolo.

Alt i alt litt kjedelig - og vi konstaterer at Cornell trenger flere utagerende personer i bandet for å kkomme til sin rett.

Les flere musikkanmeldelser her.