Tøft med Broo
Magnus Broo Quartet
Painbody
Moserobie/Bonnier Amigo
Før Atomic, med Ingebrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love og Håvard Wiik i kompet, slo gjennom med et brak for noen år siden, var trompeteren Magnus Broo og saksofonisten Fredrik Ljungkvist relativt ukjente navn her hjemme. Det har det heldigvis blitt en grundig forandring på og per 2008 framstår begge utlendingene som solister i ypperste internasjonale klasse.
Broo er i første halvdel av 40-åra og studerte som så mange andre skandinaviske musikanter i hans generasjon over there, nærmere bestemt ved North Texas State University fra 1984 til 1990. Etter at han satte snuten hjemover til broderfolket har han jobba med kjente veteraner som Fredrik Norén og Lennart Åberg.
Om hans valg av studiested har hatt noe med saken å gjøre vet jeg ikke, men Broo er i alle fall heftig influert av den musikalske filosofien til en kjent texaner, nemlig Ornette Coleman og hans sjelsfrende Don Cherry. Det betyr at han både er en svoren tilhenger av den intrikate og spennende melodien, samtidig som han er tiltrukket av et fritt uttrykk. Dessuten er Broo utstyrt med en sprø, personlig og veldig pågående trompettone.
Med sin kvartett bestående av Torbjörn Gulz på piano, Jonas Holgersson på trommer og Mattias Welin på elbass, har Broo gitt ut tre tidligere CD-er siden 1999 og det er et svært så sampilt kollektiv vi har med å gjøre. Sjøl om jeg er skeptisk til elbass i slike settinger, så overbeviste Welin meg raskt om at her stemte det.
Broo og Gulz – ikke sammen - står for de ni låtene og vi blir tatt med til vakre, lyriske steder i et band med et dynamisk samspill og et heftig trøkk når det gjelder. Magnus Broo bekrefter nok en gang at han er en musikant i topp internasjonal klasse.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!